En musikalsk reise med Wilco
Sover du fremdeles på Wilco, er det på tide å våkne opp. Fredag slapp de sitt ellevte studioalbum Ode to Joy.
Etter å vært med på leken i 25 år slapp Wilco, ofte omtalt som Amerikas Radiohead, sitt etterlengtede ellevte studioalbum Ode to Joy. På dette velbalanserte albumet får vi presentert både nostalgiske og håpefulle elementer, gjennom nydelige gitarspill og poetiske formidlinger.
Frontfiguren Jeff Tweedy er ikke fremmed for å trollbinde sine lyttere med fløyelsmyke vokaler og lettbeinte gitarriff som får dansefoten til å rykke, det samme kan sies om gitarsoloene til Nels Cline – her var Ode to Joy intet unntak. Med en velorganisert oppbygning er det dynamiske aspektet eksepsjonelt bra, og Ode to Joy kan tolkes som livets reise, på godt og vondt. Første halvdel bærer preg av pessimistiske perspektiver, men utvikler seg underveis til en mer munter og optimistisk opplevelse. Denne dynamiske tilnærmingen gjør albumet til et ektefølt og genuint verk, som kan relatere til et bredt publikum.
LES OGSÅ: Det nye albumet til duoen Brenn. er frustrasjon og pop-punk på speed.
Åpningssangen er mystisk, og de seige, men knallharde trommene setter stemningen for resten av albumet. «Bright Leaves» er en naken og brutalt ærlig sang om håpløs kjærlighet, og hvordan verken han eller hun vil forandre seg. Denne tematikken gjentas i «One and a Half Stars», der Tweedy synger «I'm left with only my desire to change», og «I can't escape my domain». Avslutningsvis bindes dette sammen på «Hold Me Anyway», her synger Tweedy «Are we all in love just because? / No, I think it's poetry and magic» og «And when you get it right, it's still tragic». Hovedtematikken gjennom albumet omhandler altså kjærlighet, fra et melankolsk perspektiv.
Tittelen Ode to Joy er et kjent verk fra Ludwig van Beethovens, Symphony no. 9, som omhandler frihet og fred mellom mennesker. Dette motivet er tydelig adaptert av Wilco som gjennom deres 42 minutter lange album tar oss med på en reise gjennom livets mange perioder – både på godt og vondt – men med sine håpefulle undertoner blir du sittende igjen med både et smil og håp for framtiden.
Les flere album, konsert, teater- og kulturanmeldelser her.
