Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Nostalgisk syrefest image

Nostalgisk syrefest

Arif serverer et festmåltid av gamle låter i Storsalen som slukes av et danseklart publikum.

Kvelden starter med Kapteinen, som varmer opp publikummet som har stått klare lenge før Arif entrer scenen. Han gjør sitt for å få opp stemningen med fire gode låter, og etter at publikum har fått i gang dansefoten, er det klart at det er på tide å virkelig sparke igang festen. Det klappes og jubles “Arif, Arif”, og det kjente riffet til «Seven nation army» murres blant publikum. Med fuglekvitring flytende ut i bakgrunnen fra anlegget er det en ydmyk Arif som smetter fram fra en av sidedørene. Med åpningslåta «Waanderland» fra det nyslupne albumet Arif i Waanderland ønsker Arif oss velkommen inn til en nostalgisk syrefest.

[ image ]
Foto: Lotte Vetaas

Både «Eskimoblod» og «1000 netter» presenteres med en bass som kjennes langt inn i ryggmargen. Legger man i tillegg til energinivået og karismaen til Arif er det umulig å ikke slenge seg ut på dansegulvet. Med sitt imponerende fotarbeid som gir oss Michael Jackson vibber under låta «Kaninhullet», får Arif til og med publikummet som sitter på tribunene opp på føttene.

UKAs største sjøslag: Under Oktoberfest fylles Dødens dal med øl, lederhosen, dirndl og allsang.

Selv om Arif selv drukner litt i playback og allsang, er det et imponerende lyd- og lysbilde han leverer. Etter «Bogerud» og «Malaika» tar Arif med seg mikken og går ned fra plattformen han har stått på oppe på scenen. Til nå har han kun levert låter fra det nyeste albumet, men nå skal han med hans egne ord ta oss med “tilbake i tid”.

Det som venter er først en kort miks av låter fra det kritikerroste albumet Highend/Asfalt som han vant Spellemansprisen for i klassen urban i 2015. Her presenteres korte snutter av «Sulten», «Mandem» og «Flammer» til stor jubel fra et nostalgisk publikum. Når Arif så kjører på med låta «Flexnes» som han debuterte med i 2012, bryter det ut kaos i salen bestående av moshpits, allsang med et skyhøyt energinivå.

Det er klart at det er et publikum som har fulgt Arif gjennom hele karrieren som har møtt opp i Storsalen denne tirsdagskvelden. Som Arif poengterer utover konserten, er det vi befinner oss i et rom fylt av kjærlighet fra begge sider. «Jeg er lei meg» og «Jeg bruker ikke kondom» laget i samarbeid med Karpe Diem og Unge Ferrari, og som tok Norge med storm i 2018, bidrar til å øke partyfaktoren.

Fikk du med deg? Partyfaktor ble det også når selveste UKEsjefen sang UKA inn

Det er derimot klart at konserten har nådd toppen etter låtene «BBB» og «Alene», da Arif tar en pause for scenerigg. Publikummet står i undring da en mystisk person etter en stund entrer bak på scenen gjemt bak lys så det er umulig å tyde hvem han er. Den mystiske gjesten setter så i gang med «Sommeren var den varmeste» gjemt bak playback og et stort lysende hologram av et skjelett i flammer. Ingen forstår helt om dette skal være en gjesteartist eller rett og slett en stand in for Arif i mens han skifter. Nivået senkes videre ned da Arif ankommer scenen og kjører et par mer nedtonede låter fra det nye albumet.

[ image ]
Foto: Lotte Vetaas

Disse fungerer rett og slett mer som festbrems enn å vekke interesse for hans nyutgitte musikk. Med flere låter som ikke helt treffer stemningen begynner også et svett og slitent publikum å kjenne på den klamme lufta i den overfylte salen, og da Arif også setter seg ned på scenen er det klart at det er på tide med en hvilepause.

Les også: Kjellerbandet tok Storsalen med på reise tilbake til en enklere tid, med endeløs spillglede og nærdete sjarm

Til alles glede avslutter han derimot med den populære låta «Hvem er hun», som igjen får til og med de bakerste til å sprette opp og synge med en siste gang. Arif forlater oss klar for runde to, med et show som kanskje hadde hatt godt av en nedkutting på rundt 20 minutter.