Sip&Draw: sårbarhet i blanke messingen

En sirkel av mennesker med to nakne menn i midten. Nei, det er ikke snakk om en strippeklubb. Her skal det tegnes.

Publisert Sist oppdatert

Bodegaen har blitt renset for sin sedvanlige dunst av øl og spy, og det lugubre lokalet er for én gangs skyld godt opplyst. Her skal allting synes. Rundt dansegulvet står et tyvetalls stoler vendt mot midten. Alle stolene har tegneblokker på, og ved et bord står breddfulle vinflasker klare. Scenen er duket for Sip&Draw, UKEarrangementet som gir deg mulighet til å tegne nakne mennesker mens du drikker rødvin.

Høyttalerne triller rolig jazz over de spente deltakerne, og arrangementsansvarlig ber alle om å sette seg godt til rette før modellene går på scenen. Stemningen ligner den til en lounge, eller en hip kaffebar med kun organisk kaffe. Modellene gjør sin entre med sikre skritt, svøpt i hvert sitt UKEflagg. Når de kommer til midten av dansegulvet stiller de seg opp og ser litt utfordrende utover sirkelen av tegnere, før de lar flaggene falle.

Litt fnising ble det når det plutselig sto to nakne menn i bodegaen.

Mens noen drikker vin, drikker andre øl: Vi besøkte Oktoberfest!

De ulike skissene ble et fint bilde på hvordan vi ser mennesker forskjellig.

Dermed står de der i Adams drakt, uten en tråd, og i all sin naturlige prakt. De nøler litt før de velger seg en positur de er komfortable med. Og komfortable må de være, de skal tross alt stå slik i tre kvarter. En litt flau stillhet råder i rommet, med nervøse fniseutbrudd i tide og utide. Den ene modellen velger å holde blikket stivt festet i taket, mens den andres blikk flakker og et smil rykker til under barten. Trolig nysgjerrig på hva de ulike blyantene vil gjøre av ham, skotter han til tider ned på tegningene foran seg.

Breddfulle flasker med vin sto klare da akttegningen begynte.

Nakne kropper i et avseksualisert kjøttmarked

Deltagerne befant seg tilslutt i en fokusert tegneboble

Etter det første kvarteret mykner alle betraktelig opp. Fniseutbruddene utvikler seg til vanlig latter, tegnerne småsnakker seg i mellom, og modellene initierer dialog med sine tilskuere. Det virker som om den blyge stemningen har løftet seg fra den uvant nakne situasjonen, og en kameratslig tone har tatt over.

Etterhvert begynner folk å prate høyere med hverandre, selv på tvers av ringen, og den hviskende biblioteksfølelsen fra tidligere er som fordampet. Kanskje har vinen spilt en rolle i denne endringen, men sårbarheten til de i sentrum er nok like så viktig. Det føles lettere å være sårbar og imøtekommende mot fremmede når det står noen midt i ringen, som er så sårbare som kropper kan være.

Samme kveld på Samfundet: Kaotisk nostalgitripp da Arif besøkte Storsalen.

Det er noe høyt ironisk over å velge å ha et arrangement som har et så desidert avseksualisert syn på kroppen i Bodegaen, der vi sitter omringet av strippestenger. Bodegaen, som ofte blir beskrevet som et kjøttmarked, er for én gangs skyld viet til en hyllest av kroppen blottet for kjødelige lyster. Det er noe herlig forfriskende over å se disse kroppene for kun det de er: kropper.

Når de to modellene velger en positur hvor de omfavner hverandre tett kjenner jeg at jeg nesten blir rørt. De er så bekvemme i sin egen kropp, og etter litt tid så uforstyrret av de ukjente øyene som observerer dem, at deres nakenhet blir nærmest like uskyldig som et barns.

Felleskap i barndommens tegneboble

På tross av vinen er det et barnlig preg over aktiviteten. Det er litt som å være tilbake i kunst- og håndverkstimene hvor alle småprater og koser seg, og ikke minst ler av hva vennene sine lager. Ingen fikler med telefoner, ingen sjekker klokka. Alle er så oppslukt av fellesaktiviteten at alt utenfor salen faller litt bort.

På et punkt kommer det nesten inn en fyr som ikke skulle være der, men han snur brått når han ser de nakne mennene i midten av rommet. Avbrytelsen føltes som et kaldt vindkast inn i et peisvarmt rom. Heldigvis blir ikke boblen brutt, og det lille tegnende samfunnet bevarer sin varme.

Har du verken råd til å drikke øl og vin på Samfundet under UKA? Fortivil ikke! Her kan du lære mer om ølbrygging.

For å trekke det lenger så er alle de forskjellige skissene et fint bilde for menneskelig mangfold og hvordan vi alle ser verden ulikt. Noen tegnet en veldig nøye bart, andre droppet å ta med hele hodet. Noen fokuserte på å lage skygger til bakgrunnen, andres tegninger svever i arkets tomrom. Noen lagde kun én forseggjort skisse, andre tok med seg en egen tegnebok og lagde mange versjoner. Felles for alle er likevel at det ble gjort med glede.

Om man stripper menneskeheten ned til sin essens er det helt enkelt dette alt handler om: kropper som kommer sammen for å skape glede i felleskap. Med litt vin.

Powered by Labrador CMS