Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article UKErevyens forkastede sketsjer kommer til sin rett image

UKErevyens forkastede sketsjer kommer til sin rett

Revycaféen er et morsomt og lavterskel arrangement der enkelte sketsjer treffer bedre enn andre.

Revycaféen settes opp av forfatterkollegiet bak UKErevyen og er et arrangement for å vise fram noen av sketsjene som ikke kom med i årets UKErevy av forskjellige grunner. Arrangementet er et lavterskel tilbud mellom UKErevyens helgeoppsetninger, med få rekvisitter og en blandet mengde kunnskap om replikkene. Sketsjene som blir framført trekkes ut av et større utvalg tekster under arrangementet, noe som gjør at hver forestilling blir unik.

Lurer du på hvilke sketsjer som faktisk ble med i revyen? UKErevyen 2019: Ja, vi lo!

Sjarmerende lavterskel

Arrangementet begynner med fremføring av nummeret «Klar, ferdig, komle» Nummeret er en sang om de mange navnene på retten raspeball, satt til melodien til det kjente musikalnummeret «Cell Block Tango». Latteren sitter løst i publikum, spesielt når skuespillerne til tider drar de tilgjorte dialektene litt for langt.

Også en gammel gjenganger hadde fått nytt liv i en av de forkastede ideene. Gjensynet med en gammel karakter kom i form av sketsjen «Kommunal pyroman 50 år senere» hvor den populære pyromanen sang om hvordan klimakrisen hadde gjort henne arbeidsløs. Sketsjen ble beskrevet som – en god gammel melodi med en ny vri av forfatterkollegiet, og det var flere eldre gjester som synlig satt pris på gjensynet.

Den sterkeste sketsjen framført er desidert «Håndtrykket», en sketsj som ble kuttet kun to dager før premieren av UKErevyen. Sketsjen handler om tre jenter fra sør som er på et gruppeintervju hos en noe hard kvinnelig nordlending for en jobb på et fiskeri. Spesielt hovedrollen, den harde nordlendingen, blir spilt med høy energi og sketsjen avsluttes til stor applaus.

Selv om replikkene blir lest fra ark og flere av sangene kanskje mangler en ferdig melodi er det et sjarmerende show. Fokuset på et lavterskel arrangement er synlig når flere sketsjer starter med en forklaring av hvordan det ville sett ut på scenen grunnet mangelen på rekvisitter under showet. Et eksempel på dette er under siste nummeret som skal handle om en visesanger, som starter med utsagnet:

– Jeg skulle egentlig hatt en gitar nå, så det må dere bare se for dere.

Les også: Da The 1975 spilte i Dødens Dal fikk publikum oppleve noe sjeldent: headlineren ble overgått av oppvarmingen.

Uheldig lokale

Selv om Selskapssiden er et pent lokale blir det fort et noe kronglete spillested for arrangementet. Siden sketsjene fremføres på venstre siden av lokalet er det få sitteplasser hvor man kan se hva som skjer på scenen. Dette er litt kjipt for publikummet som kom tidlig og satt seg på høyresiden hvor all utsikt fort blir blokkert når det kommer flere gjester som blir stående foran de. Dette gjør at flere av gjestene ender med å falle fra i løpet av arrangementet grunnet dårlig plass og lite utsikt.

Publikums avgjørelse

Etter hver sketsj som blir trukket har blitt framført er det publikum som for avgjøre om dette er en sketsj som burde vært med i UKErevyen ved å vise tommel opp eller ned. Dette blir gjort med et varierende energinivå blant publikum, og med noe blandede følelser om sketsjene. Mest populær var sketsjen «Håndtrykket» som ble møtt med positive kommentarer fra første rad og mange tomler pekende opp mot taket. En mer blandet avgjørelse var synlig etter en noe drøy sketsj om abort, en sketsj som var mer populær blant de unge enn de gamle. Alt i alt var det allikevel generelt godt humør og mange positive tilbakemeldinger fra publikum i løpet av showet.

Les også: UKEtoget er tilbake!