Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Bygderapen lever og leverer image

Bygderapen lever og leverer

Sjef R, Thorstein Hyl, Sirkel Sag og Skatebård serverer låvefest i Storsalen, tross en noe vaklete start.

Søndagskvelden i Storsalen er farget av et varierende utvalg av bensinstasjon-capser, trackjakker og fotballskjerf. Det er et forberedt publikum som møter opp når man i kveld skal få oppleve en av bærebjelkene i norsk hiphop-historie. Side Brok har siden 2002 vært en av de største representantene for en gruppe som er lite representert i hiphopen: Bøndene. I løpet av årene de har vært aktive har de holdt seg flytende både over og under overflaten. Denne kvelden drar de bygda inn i studentbyen, eller nærmere bestemt Storsalen.

Vil du vite mer om Side Brok? Vi har intervjuet dem om bygderappen.

Vi møtes først av frontmann Runar Gudnason i sitt første alter ego, Sjef R, samt DJ og keyboardist Pål Olav Loftesnes, som spiller opp med singelen «Pump Pump». Reggaetonen fenger, men eksplosiviteten som jeg vet at Side Brok er kompetente nok til å levere kunne vært å foretrekke. Det følges heldigvis opp med hypelåten «H.O.V.D.E.B.Y.G.D.A» fra albumet med samme navn, og den egenleverte oppvarmingen forplanter godt seg i publikummet.

[ image ]
Foto: Lotte Vetaas
Runar Gudnason som Sjef-R.

Kronologien i albumet følges opp sånn halvveis med låta «Heimegut», og det føles fortsatt som en litt langdryg oppvarming, selv om det ikke er noe sterkt behov for det lenger. Tilrop fra tilskuerne tyder på at engasjementet allerede er på plass. Det er en viss annen faktor som derimot ikke er tilstede ennå, men bekymringen legges fort bort når andre del av duoen trer inn iført hvit dress og cowboy-hatt. Sirkel Sag er på plass med en kort og god versjon av «Breitt». Dessverre er det mulig å høre noen verslinjer uten at kjeften til Sirkel beveger seg, noe som drar opplevelsen ned.

Sirkel Sags faktiske intro følger opp, med låta «Nede med Sirkel Sag». Playback-problemene vedvarer, men med «Sola Skine» utbedres det. Sirkel virker litt lite scenevant, men Sjef R gjør opp for det ved å ta tydelig plass. Gutta blir litt mer komfortable på «Anne Liane» med en mer ektefølt levering, men det føles fortsatt litt som en evigvarende oppvarming. Sirkels banger «Ørsta Rådhus» snur heldigvis tvert på det med kvalitetsrik levering og sin nydelige tekst.

[ image ]
Foto: foto.samfundet.no
Sirkel Sag AKA Skatebård i sitt karakteristiske kostyme.

Fikk du med deg UKAs Artist forrige uke? Digitalism imponerte vår anmelder.

Den evige oppvarmingen brytes med klisjelåta «Mor». Med en gitarsolo etterfulgt av allsang får Side Brok god varme i både publikummet og lokalet. Gode gamle «Snop» er neste låt ut, og leveres med en nydelig dynamikk mellom duoen på scenen. Livebandet runger godt, og Sirkel Sag forlater scenen før han kommer tilbake som sitt alter ego, Skatebård, iført essocaps og trackjakke til «Rist På Raua». Låta leverer klubbstemning og polka-aktig reggeaton når trekkspill-toner veves sammen med gitarmelodiene.

Utover i showet får vi forførende funk med «Nattmat», og et instrumentalt eventyr med «Setra» og «Heimeøl». Det blir litt for mye instrument-runking når fire-fem soloer trøkkes inn i to låter, og en langdryg improvisert trommesolo føles etterhvert mer som uthaling enn show. Sjef R kler seg om til sitt andre alter ego Thorstein Hyl, og låta alle har ventet på er neste ut. «1, 2, 3, Fyre» lever opp til forventningene, selv med et litt for grumsete publikumsvers.

«Det e Thorstein Hyl» disker opp med mer publikumsfrieri, og med et eksplosivt refreng etter á capella på siste vers får vi endelig stemningen vi har ventet lenge på. «Din Likkje Drit» og «Ein Likanes Kar» løsner danseføttene på tampen av programmet, med salige toner fra Sirkel og trøkk fra Thorstein. Publikum roper etter mer, og felespill tar over for tilropet med kjenningsmelodien til Heimebane. Gutta er tilbake på scenen for siste gang, og trampeklapp og felemelodier spiller dem ut mens publikummerne holder koringen gående ut av salen.

The 1975 kunne like gjerne varmet opp for Kakkmaddafakka og Lemaitre, mener vår anmelder.

Legendene viser at de fortsatt holder det gående i god stil. Tross en litt hakkete start, tar showet seg opp og Side Brok leverer ektefølt bygdefest i Storsalen. De er ikke de mest scenevante artistene man har sett, men de griper fatt i publikummets engasjement og vrir vanskene om til intimitet. Selv om helhetsinntrykket er noe variert, forlater jeg salen med like mye engasjement som resten.