Fra Logos til Mythos

Debatten om kvinners rolle i filosofien skaper fortsatt overskrifter. Nå reagerer studenter og ansatte på ny ex.phil.-bok.

Tekst: Synne Didiriksen og Sondre Aksnes Yggeseth

KJØNNSBALANSE I FILOSOFI

  • Åtte av ti ansatte filosofer ved NTNU er menn.
  • Den nye pensumboka i ex. phil Tanke og handling – filosofi, vitenskap og samfunn inneholder 8 kvinner og 66 menn på referanselista. Boka er skrevet av Dagfinn og Magne Dybvig, sammen med Truls Wyller.
  • UiO ønsker en andel på 33 prosent kvinner i sitt nye ex.phil.- pensum.
  • 83 prosent av nye filosofistudenter ved NTNU er menn.
  • Studenter på filosofi laget i 2016 en liste over 77 kvinner som burde vært på pensum.

Den siste måneden har kjønnsbalansen blant ansatte filosofer ved NTNU vært et tema i både nasjonale og interessebaserte aviser. Dette kommer i kjølvannet av at Institutt for filosofi og religionsvitenskap i mai 2019 valgte å ansette menn i ti av de ti utlyste stillingene, fordelt mellom universitetslektorer og førsteamanuenser, på tross av 43 kvinnelige søkere.

Samtidig har det også blitt satt fokus på skjevfordelingen av kvinnelige filosofer i undervisning, da spesielt i emnet ex.phil., som er obligatorisk for alle studenter ved norske universiteter.

Tanke og handling

I anledning sammenslåingen av NTNU, HiG, HiST og HiÅ kom NTNU dette semesteret ut med et nytt opplegg for ex.phil., samt en ny lærebok Tanke og handling – filosofi, vitenskap og samfunn, hvor andelen kvinner i referanselisten blir kritisert.

– En skulle tro at den også ville inneholde en del stoff fra kvinnelige filosofer. I det siste århundret, og spesielt etter 1950, har mange kvinnelige filosofer kommet med viktige bidrag, forteller professor i filosofi Solveig Bøe ved NTNU.

Les også: Mulig disiplinærreaksjon ved IHS.

I 2016 hadde studenter ved instituttet for filosofi en aksjon mot at bare elleve av 495 sider var viet tanker av kvinner, og gjennom bloggen Aksjonexphil ytret de en alternativ pensumliste, hvor vi finner både moderne navn som Simone de Beauviour og Judith Butler, men også eldre forfatter som Olympe de Gouges og Marie de Gournay. I tillegg hang studenter opp plakater og bilder av mannlige filosofer med teksten «All men are created equal» i vår.

– Mange av filosofene på den listen kunne ha fortjent en plass i et nytt pensum, mener Bøe.

Hva er fornuft?

Den nye læreboka skal presentere og diskutere temaer knyttet til grunn-leggende menneskelige spørsmål på en måte som skal gjøre studentene bedre i stand til å drøfte problemstillinger aktuelle i vår tid. Bøe påpeker at den nye boka tar utgangspunkt i fornuft, noe som for så vidt kan forsvares, men at mennesket er mer enn fornuft, og fornuften uten kropp er ikke menneskelig.

Les også: Dragvollkjelleren er tilbake.

– Når man definerer fornuft på en måte som gjør den uavhengig av kroppen og knytter nøytralitet og objektivitet til det, blir lett det som strider med nordeuropeiske menns tankegang oppfattet som irrasjonelt, i alle fall i en grov lesning, og vi finner lett eksempler på dette hos de “store” filosofene.

Bøe forklarer at en slik definisjon av fornuft eksempelvis kan gjøre at kvinner oppfattes som mer emosjonelle enn menn og dermed mer irrasjonelle fordi fornuft og følelser betraktes som motsetninger.

– Hvilken type fornuft som forsvares er i seg selv et interessant spørsmål, mener Bøe.

Hva er kvalitet?

Den 19. september ble temaet diskutert under Dagsnytt 18, med tidligere filosofistudent Anna Kvam og professor Truls Wyller. Wyller er en av medforfatterne av den nye pensumboka. På spørsmål om den lave kvinneandelen mener Wyller at fokuset har ligget på kvalitet, og ikke på kvotering basert på menneskelige karakteristikker som kjønn eller rase. Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ytret også et lignende standpunkt i et intervju med Klassekampen:

– Mitt hovedpoeng er at kriteriene for inkludering og ekskludering av tenkere ikke kan være basert på et kjønnet premiss.

Les også: Bønn for klimaet.

I spørsmålet om kvalitet trekker Bøe fram diskusjonen av temaet totalitarisme fra læreboka, der Karl Popper som kjent for vitenskapsteori, er med, men ikke Hannah Arendt:

– Arendts Origins of Totalitarianism er et minst like viktig bidrag, noen av oss vil mene, langt viktigere, enn Poppers The Open Society and Its Enemies, derfor bør hun inn.

I debatten med Dagsnytt 18 ble Wyller også konfrontert om at Arendt ikke er med i den nye pensumboka. Han svarte at hun ble sterkt vurdert, men havnet utenfor det utvalget de til slutt valgte å ta med. Han sier likevel at hun allerede vurderes sterkt til en mulig revidert utgave. På UiO skal den internasjonalt anerkjente filosofen Sally Haslanger fra MiT ha en gjesteforelesning om hvordan sosiale praksiser kan være undertrykkende, forteller Bøe.

– Det som undertrykkes her er kvinners bidrag, og det trengs ikke 50 år til før de blir skrevet inn i pensum. Det kan gjøres nå.

Pensum legger føringer

Bendik Eidem tar ex.phil. i år, og mener han og medstudentene stoler på forfatterne av boka. Student på årsstudium i filosofi, Elise Hegstad, sier at hun ikke har tenkt så mye over den lave representasjonen av kvinner på pensum. Hun ble derimot overrasket over den skjeve kjønnsbalansen blant studentene, som hun hadde forventet å være ganske jevnt fordelt mellom kjønnene.

Les også: Trondheim og studentene er budsjettvinnerne.

– Når man tenker på filosofer, tenker man på menn, så det hadde vært fint å få med flere kvinner på pensum, sier Hegstad.

Læringsassistent i ex.phil. og tidligere masterstudent i filosofi, Frida Aune Borstad, trekker fram flere kvinnelige filosofer som hun anser som høyst relevante for pensum. Deriblant finner vi Sandra Harding, Donna Harraway og Jane Bennett. Hun mener at boka virker som et hastearbeid.

– Det at publiseringsfristen var første august kan være en grunn til at de ikke tok til seg kritikk. De burde ha utsatt fristen, og slik boka er i dag, bør de i det minste printe et kompendium til en ny bok er skrevet. Å ikke inkludere kvinner i pensum er historieforfalskning, mener Borstad.

Powered by Labrador CMS