Kupp mot kroppspress

Syv av ti unge føler press om å ha en fin kropp. Nye retningslinjer for influensermarkedsføring skal minske dette presset.

Publisert Sist oppdatert

Det har blitt annonsert nye retningslinjer for influensermarkedsføring av Annonsørforeningen og Mediebedriftens Landsforening (MBL). De skal sette en stopper for markedsføring av produkter og tjenester som kan føre til misnøye med kropp og utseende hos unge. Under dette går kosmetiske inngrep, kosttilskudd og tilsvarende produkter.

– Hele influenser- og markedsføringsverdenen er jo veldig ny, og har kommet de siste årene, sier Mina Vinje.

ANSVAR: Mina Vinje mener reklame- og mediebransjen er ansvarlig for kroppspress.

Hun er lederen for Press - Redd Barna Ungdom, som lenge har jobbet for å til disse retningslinjene på plass.

BEVISSTHET: Anne Torhild Klomsten synes vi må reflektere over hvordan kroppspresset skapes.

– Veldig mange av influenserne har unge følgere. Markedsføring som fører til at barn og unge føler på et kroppspress kan også føre til at de får dårlig psykisk helse. Det er bra at bransjen nå sier at dette er et problem som de ønsker å ta tak i.

IDEAL: Camilla Lorentzen håper retningslinjene vil minske presset om å se ut som et ideal.

Det er ikke blitt ulovlig å reklamere for slike produkter, men nå kan publikum klage inn kampanjer de mener bryter med dette prinsippet. Deretter vil det nye fagutvalget for influensermarkedsføring vurdere om det er et brudd.

Kan ikke avfeies lenger

Ungdata-rapporten som ble lagt fram i 2018 viste at hele 71 prosent av norsk ungdom føler på et press om å «se bra ut eller ha en fin kropp».

Mina Vinje håper de nye retningslinjene kan være med på å motvirke kroppspress.

– Hvis vi ser at det ikke funker med bare retningslinjer, så vil vi se til andre løsninger. For eksempel kan vi gjøre det ulovlig med slik reklame. Inntil videre vil konsekvensene bare være «name and shame» – at man blir hengt ut for det man har gjort.

Vinje forteller at hun har fått mye tilbakemelding fra unge om at de føler på et kroppspress. Det kan man også se i forskningen. Hun mener at det ikke er ungdommens feil.

– Det er så mange unge som føler på kroppspresset at politikere og voksne ikke bare kan avfeie det og si at «du må bare skjerpe deg». Det er ikke de unge det er noe galt med, men bransjen som tjener penger på det.

Les også: Halvparten av nordmenn er interessert i politikk, men bare tre av ti ytrer dem offentlig.

Deler ut Barbie i gull

Vinje påpeker at det er politikernes jobb å fortsette å ta tak i problemet.

– Det er viktig at man tenker på å sette i gang forebyggende tiltak. Tiltaket når kanskje ikke direkte fram til ungdommen, men det er et skritt i riktig retning. Først og fremst er det noe bloggere og influensere må forholde seg til.

Hun mener at terskelen for å sende inn en klage er veldig lav.

– Det er bare å gå inn på nettsiden, så kan du sende inn en klage. Det kan hvem som helst gjøre.

Hvert år deler Press ut en gullbarbie for å sette søkelys på dette temaet. Gullbarbie er en pris som går til den i reklame- og mediebransjen som har vært best på å få ungdom til å føle seg verst. Kriteriene som blir lagt til grunn er at de har spilt på veldig ensidig reklame, gamle kjønnsroller, eller mye unødvendig seksualisering.

Se video: Tuva Fellmann i Juntafil var på UKA for å snakke om kropp og sex.

– Grunnen til at vi deler ut årets Gullbarbie er at vi mener at selskapene som gjør disse tingene må ta ansvar. Vinneren får en beskjed om at de må skjerpe seg.

I 2019 var det undertøyskjeden Victoria’s Secret som gikk av med seieren. De fikk kritikk for å ha lite mangfold, ensidige idealer, og for å ha et gammeldags syn på kjønn og skjønnhet.

– Det er ikke barn og unge som har et ansvar for at de må føle på mindre kroppspress. Det som er målet med årets Gullbarbie er å plassere ansvaret der det hører hjemme.

Ansvaret er hos alle

Anne Torhild Klomsten er første-amanuensis i pedagogisk psykologi på NTNU, og har en doktorgrad i idrettsvitenskap. Hun mener vi må reflektere over hvordan kroppspresset skapes.

– Det blir for enkelt å la en gruppe bære all skyld for det presset på kropp og utseende som unge erfarer gjennom sosiale medier. Vi kan ikke bare skylde på bloggere og influensere, som er unge mennesker de også.

Det finnes flere influensere som tenker på og prøver å ha en god innflytelse på unge. Klomsten nevner Funkygine som et eksempel på en influenser som fremmer gode verdier.

– Hun er en av de influenserne som har fokus på ting som familie, helse og trening på en sunn måte. Dette er ting som bare burde virke positivt på unge, men vi ser at det ikke er så enkelt. Influensere kan ha gode intensjoner, men de har kanskje ikke skjønt den makten og det ansvaret de har.

Klomsten synes vi må løfte opp debatten. En person påvirkes i løpet av oppveksten av alt rundt seg. Media og influensere har noe av makten, men ifølge henne har foreldre, venner og skolen like stor påvirkningskraft.

– Barn og ungdom påvirkes av mange aktører. Barn plukker tidlig opp signaler, også når det gjelder kropp og utseende. Et barn som vokser opp med en mor som sier nei til å spise et måltid fordi hun skal slanke seg, vil kunne høre det og bli påvirket.

Les også: Vetle Rem har laget buksedress av Avengers-gardiner. Som dragartisten Sarah Tonin nekter han å bli satt i bås.

Bryt med fantasien

Influenser og instagrammer Camilla Lorentzen synes de nye retningslinjene er fantastiske. For henne er de først og fremst er et forbud mot et system som ikke fungerer.

– Sosiale medier selger en fantasi. Når det er så langt ute kan det være vanskelig å koble inn Forbrukertilsynet. Det er også fantastisk at de spesifikt tar reklame for barn under 18 år. Det forhindrer jo rett og slett at det tjenes penger på ting som gjør at folk føler seg ræva.

Selv har hun gjennom sin instagram-profil et fokus på å ha et sunt forhold til mat og trening.

– Det er viktig at man finner et mangfold i feeden sin, og passer på å ikke bare følge de samme typene, sier Lorentzen.

Hun håper effekten av retnings-linjene vil bli at presset om å se ut som et ideal vil minske, fordi influenserne slutter å kunne fortelle deg hvordan du skal få det til. Du får i alle fall ikke løsningene deres trykt opp i trynet lenger, for de løsningene er ikke veldig gode uansett.

– Bevissthet er noe vi må jobbe med

Førsteamanuensis Anne Torhild Klomsten mener vi må begynne med å øke bevisstheten på hva som skjer med oss når vi bruker sosiale medier.

– Vi kan ikke si til hver enkelt hva som er svaret, men bevissthet er noe vi må jobbe med. Vi må forstå at dette for mange kan bli en indre kamp om å passe inn i idealer – idealer som en god del sannsynligvis aldri kan oppnå, sier Klomsten.

Hun påpeker at å sammenligne seg med de rundt oss alltid har vært et problem, men at det har vokst seg større de siste årene. Nå er det noe som henger over oss hele tiden.

Les også: – Kjendisers trang til å brette ut om eget følelsesliv virker mot sin hensikt. (Kommentar)

– Døgnet rundt kan vi ta opp telefonen og finne noen som har det bedre, gjør noe bedre, eller ser bedre ut enn oss.

Klomsten forteller om hvordan man så å si blir «opplært» i å vite hva idealet er.

– Vanlige, sunne jenter som trener og spiser normal mat, kommer likevel ofte langt unna idealet om hvordan en jente skal se ut – smal midje, stor rumpe, passe veltrent, toblerone-trekant mellom lårene og fine bryst, sier hun.

Hun påpeker at det samme gjelder for gutter. En tenåringsgutt har sjeldent sjansen til å oppnå kravet om maskulinitet som blir presset på ham. Hvordan vi ser ut avhenger i stor grad av arv.

– Få deg en hobby

Ifølge Klomsten avhenger selvfølelsen vår av hva vi tror andre tenker om oss, og faren ligger i hvordan sosiale medier hele tiden får oss til å vurdere oss selv utenfra.

– I det vi begynner å vurdere oss selv ut fra kroppslig utseende, så vurderer vi oss som et objekt. Vi ser på oss selv som en leirklump vi kan forme, men vi er jo ikke det. Når man tenker på denne måten sier man fra seg kontroll over eget liv.

– Døgnet rundt kan vi ta opp telefonen og finne noen som har det bedre, gjør noe bedre, eller ser bedre ut enn oss.

Hun legger til at det er viktig å forsøke å endre fokus når sosiale medier begynner å ha en negativ innvirkning på din psykiske helse.

– Få deg en hobby. Gå ut og fortell noen om det. Tenk på noe annet, og husk at det også er normalt å være lei seg som student.

Manglende mestringsfølelse

Klomsten forklarer at den manglende følelsen av mestring som mange opplever når de ikke er like bra som influensere, eller ikke får nok likes, er det som kan føre til psykiske helseplager.

– Uansett om bloggere kommer med et godt budskap, så er det ikke til å unngå at de som profileres på nett ofte er pene og vellykkede mennesker. Når influensere samtidig sier at alle skal være fornøyde sånn som de er, faller dette på steingrunn, fordi unge mennesker ikke tror på det.

Leder Nina Salvesen av Velferdstinget: – Jeg var en helt annen person. Jeg var hun som tok skole veldig seriøst. Flink pikesyndrom, hadde jeg. Det har forandret seg.

Klomsten er redd for at mange opplever å tape i jakten på den perfekte versjonen av seg selv. Ikke bare er kroppene man ser på sosiale medier veltrente og «korrekte», men de er også ofte oppstilt og redigert. Dermed blir sammenligningen ifølge henne en tapt kamp fra starten av.

– Det kommer med en følelse av skam og utilstrekkelighet. Også har man ikke gjort noe galt! Du har ikke gjort noe annet enn å være deg selv, og når det ikke er bra nok så blir det så utrolig vanskelig å være menneske.

Leker med egen identitet

Klomsten mener det er viktig å huske på at vi på sosiale medier både er aktører og mottakere.

For ungdom er kropp, mote, utseende og væremåte viktige identitetsmarkører, og dermed blir det en viktig del av sosiale medier. Hun sammenligner sosiale medier med en teaterscene.

– På en vanlig teaterscene vil skuespillere motta applaus etter endt forestilling, som bekreftelse på sine prestasjoner. På sosiale medier måles denne applausen i antall likerklikk. På den måten blir det et mål på vår popularitet.

Det er avhengigheten det skaper som vi skal passe oss for. Klomsten forteller at hun likevel er mest redd for de unge som ikke får være på sosiale medier.

– Det er en arena med utallige muligheter. Det er et sted hvor unge kan leke med egen identitet, og hvor man kan utvikle sin selvforståelse.

Fikk du med deg? Studentene merker konsekvensene av pengeproblemene ved Institutt for musikk.

Powered by Labrador CMS