Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Når mamma hører på pornopop image

Når mamma hører på pornopop

Hvorfor føles det så feil når kjære mor «har oppdaget en flott sang» og plutselig sitter der og vipper fornøyd med foten til det som en gang var min og min første kjærestes pulelåt?

Vi knytter alle musikk til minner. Du vet, den ene eller de hundre spesielle låtene som vi har knyttet spesifikke minner til; et første kyss, en reise eller en keitete fest i tidlige tenår. En forelskelse, en kjærlighetssorg, et vennskapsforhold som er over.

No.4 i Storsalen: – «Over deg» og «Hva kjærlighet er» er noen favoritter som har potensial til å være grinelåter deluxe, og «Det finnes bare vi» kan bli litt for mye for de såreste.

Joda, vi har pakket bort bildene. Noen av oss har til og med tatt seg bryet med å gjemme dem godt. Da er det ikke vanskelig å forstå hvorfor en gjerne blir litt satt ut av spill dersom en av låtene som hørte til perioden blir satt på i feil setting.

Amy Diamond? Jeg blir øyeblikkelig seks år igjen. Spilles Men at Work tilfeldigvis på radioen? Svusj – baklengs gjennom tiden til en bilferie med familien en sommer for lenge siden. I tillegg er jeg en av dem som blir fly forbanna når noen presterer å sette på «Stjernesludd» av DumDumBoys i juni måned (alvorlig talt, hva er greia deres, egentlig?). Jeg vil nødig boikotte alle de syke menneskene som hører på julemusikk i juni måned, de har jo muligens andre kvaliteter.

Poenget er at jeg, som alle andre, har knyttet visse låter til klart avgrensede øyeblikk, opplevelser og sinns­stemninger, og følgelig blir irrasjonell når disse assosiasjonene uten for­varsel blir tuklet med. Det er ikke sånn at jeg ikke vil høre dem igjen, men av en eller annen grunn føles det bedre når jeg finner minnene enn når minnene finner (les: hjemsøker) meg.

Les også: Demoartistene til Trondheim Calling 2020 er klare.

Finnes det en løsning på slike problem­stillinger? Sannsynligvis ikke. Man får kanskje bare stille avfinne seg med at både en selv og omgivelsene er sår­bare når det kommer til musikkens over­veldende kraft som tidsmaskin.

Alle øyeblikkene, minnene, alt vi så og gjorde på godt og vondt: Det var mye av det som fikk en låt klistret til seg. Om man ikke oppdager det før, så oppdager man det i hvert fall når mor, snille og koselige mor, sitter der og smiler fornøyd og skal «vise deg en flott sang» og minnene om den ellers forglemte ekskjæresten strømmer på.