Samarbeid: Når man er fler står man sammen i den kreative prosessen, sier Silje Lindberg(t.h.) og Ingrid Liavaag.

Teaterforestilling midt i nærbutikken

Snart får Trondheim en ny, midlertidig teaterscene. I Rema 1000-butikken på Bakklandet kan du få en uvanlig handletur i midten av oktober.

Publisert Sist oppdatert

I butikken skal det bare gjennomføres en oppsetning: i samarbeid med Rosendal Teater setter teaterkompaniet Liavaag/Lindberg opp forestillingen Feilvare fra 18. til 21. oktober. I dette tidsrommet spilles forestillingen fire ganger, før de tar med stykket til andre deler av Trøndelag.

I starten av Feilvare får publikum ut­delt hodetelefoner, før de blir sluppet løs i butikken. Inne i butikken møter de flere ulike karakterer, både kunder og ansatte. Lyden i øreklokkene er laget med lyddesigner Yvonne Stenberg. Lydlandskapet leder publikum gjennom menneskers historier, og tar oss noen ganger ut av butikken.

Les også: Lyche klarer ikke helt å ta Japan på riskornet.

Sammen i kreativiteten

‒ Utgangspunktet vårt var å lage en kjærlighetserklæring til det uperfekte mennesket, forteller Ingrid Liavaag.

Sammen med Silje Lindberg utgjør hun teaterkompaniet Liavaag/Lindberg, som holder til i Oslo. Duoen møttes under skuespillerutdanning ved Jacques Lecoq-skolen i Paris. Liavaag fullførte utdannelsen i Paris, mens Lindberg dro til Verdal etter ett år, hvor hun gjennomførte skuespillerutdanningen. De to mener det er mange fordeler med å jobbe sammen.

– Det kan være lett å føle at man står alene som skuespiller, særlig hvis man er ny. Når man er fler står man sammen i den kreative prosessen, sier Lindberg.

Å jobbe sammen gir en trygghet, både sosialt og som skuespiller.

– Når man er to kan man støtte seg på hverandre og minne hverandre på hva som er viktig med det man holder på med, supplerer Liavaag.

– Når man er en flokk er det lettere å akseptere seg selv som feilvare, legger Lindberg til før det bryter ut latter.

Les også: Vi trenger humaniora, men få vet hvorfor.

Til tross for at de holder til i landets største by, tror ikke de to at det er en nødvendighet for å lykkes med teater.

– Trondheim og Trøndelag har et helt fantastisk kulturtilbud. Det er mange flotte teatre og scener, slik som Rosendal og Turnéteateret, som vi jobber med nå. Vi har blitt veldig godt mottatt!

Det er en dugnadsånd i Trondheim som alltid ikke er like lett å finne i Oslo, forteller de.

– Det viktigste er uansett ikke hvor man er eller hva man får penger for og sånt. Det viktigste er at man utforsker noe som man synes er verdt å drive med, forteller Lindberg.

Basert på ekte Ærfaringer

Liavaag og Lindberg er opptatt av at det de driver med er genuint, og duoen setter det virkelighetsnære mot det surrealistiske for å sette fokus på eksistensielle spørsmål.

Les også: Den nye feminismen.

– Surrealismen åpner et nytt rom der publikum kan tolke selv. Vi tar utgangspunkt i underbevissthet, lekenhet og galskap! Lekenheten er essensiell, så man ikke blir sittende alene med angsten. Vi må akseptere at vi er feilbarlige, sier Liavaag.

Liavaag forteller at de to bruker virkeligheten rundt seg aktivt i sine prosjekter.

– Det var viktig at det ikke bare var oss da vi skrev stykket, men at vi fikk med andre menneskers erfaringer. Vi har laget stykket med utgangspunkt i dokumentariske materiale.

En karakter er for eksempel basert på en eks-alkoholikers fortelling.

– Denne historien var så helhetlig og sterk at vi kunne bruke den som den var. Et annet eksempel er at vi fikk alle tekstmeldingene sendt mellom et skilsmissepar. Det materialet har vi sydd om til en dialog, forteller Liavaag.

Les også: Å mislike popmusikk er en dårlig erstatning for en personlighet.

Lokalet forestillingen skal spilles i medførte også en del forberedelse fra skuespillernes side.

– Silje spiller Rema 1000-ansatt, så hun har vært på opplæring på Rema 1000 i Oslo. Vi har observert og snakket med mange ansatte, og det er spennende å få innsikt i de små samfunnene som en butikk er.

Ensomhet i melkeskapet

Duoen valgte matvarebutikk som teaterarena fordi det er et sted alle kjenner til.

– Butikken er vannhullet i vårt samfunn. Det er der vi sanker mat nå, ikke ute i naturen. Det er også en møteplass. Alle går i butikken, men det er veldig forskjellig hvordan folk oppfører seg i det offentlige rommet, sier Liavaag.

Liavaag forteller at de ikke kunne ha gjenskapt en naturlig setting på en tradisjonell scene. Akustikken, varene, kundene og de ansatte hadde blitt vanskelig å emulere. Butikkenes plass i lokalsamfunnet er også et viktig aspekt ved forestillingen.

– Det er mange ensomme mennesker der ute. Butikken kan være det eneste stedet de kommer i kontakt med andre. Selv om vi nå vært i større byer, men vi har lyst til å ta med forestillingen til mindre steder også. Hvis nærbutikken blir lagt ned og det er en mil til den neste, hva gjør det med lokalsamfunnet, spør Liavaag.

Les også: Lørdagsrådet holdes i livet av Nelvik.

Duoen mener at konseptet kan fungere andre steder enn i Norge.

– Vi har lyst til å gjøre stykket internasjonalt også, blant annet til Frankrike og England. Da kommer stykket til å bli noe annet. Det stedsspesifikke er med på å definere stykket. Oppsetningen er praksis, ikke bare et produkt, sier Liavaag.

Miljøspørsmålets mikrokosmos

Duoen vil at vi skal tenke mer på forbruket vårt og på medmenneskene våre.

– Lokalbutikken er også der vi møter forbrukersamfunnet hver dag, og det vil vi gjøre folk bevisste på: hvordan vi oppfører oss og omgås fremmede, og hvordan vi konsumerer og forbruker. Vi håper at stykket kan være med på å gjøre folk mer bevisste på hva de kjøper og hvordan de ser på andre, forklarer Lindberg.

Les også: Folk og jazz til folket!

De mener vi må tenke mer over hvordan butikklokalet påvirker oss.

– Det er en egen psykologi bak hvordan butikker er innredet, de vil jo at vi skal handle, sier Liavaag.

Til tross for at forestillingen retter oppmerksomhet mot handel, forbruk og konsum, ble oppsetningen tatt godt imot av Rema 1000. Kjeden var komfortabel med at kunder kunne komme til å se uvanlige situasjoner i sine lokaler.

– Vi har fått lov til å leke oss i butikken vi har øvd i. Det har vært viktig med den friheten. Da har vi sett at mange stenger omverdenen helt ute når de går i butikken. Man har dårlig tid, skal ha det man skal ha og så gå, man mister kontakt med det som foregår rundt en selv, forteller Liavaag.

Les også: Feminisme på Falchs premisser.

Teaterstykket setter lys på kapitalismen og bruk-og-kast-kulturen, men duoen kvier seg for å kalle det politisk teater.

– Forestillingen opp temaer som forbruk og miljø, det vil jo ikke si at det vi gjør er direkte politisk. Det er umulig å ikke snakke om disse tingene nå, konkluderer Lindberg.

Powered by Labrador CMS