Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article UKA Presenterer: En kveld med NRK mP3 i Dødens Dal image

UKA Presenterer: En kveld med NRK mP3 i Dødens Dal

Til den nette sum av 490kr, tilbyr Alesso den samme opplevelsen Downtown tilbyr til 100.

I det Sonny Alven inntar scenen for å kickstarte stemningen i Dødens Dal, er teltet like øde som Dragvoll etter klokka fire. Han gjør en modig innsats for å heve stemningen, men 30 minutter med lett, dansbar EDM og gode overganger framstår lite imponerende i den øde Dal.

[ image ]
Foto: Lotte Vetaas
Julie Bergan var oppvarmer nummer to før Alesso.

Heldigvis har nok vorspielet avsluttet innen Julie Bergan entrer scenen, og hun leverer et sett som varier mellom god og tam stemning. På hennes kjente bangers som «Blackout» og «Arigato», er det godt med stemning i teltet. Samtidig har man øyeblikk som den noe bisarre mash-upen av tidligere musikk, som får meg til å lure på hvorfor politiet bak ikke griper inn, fordi dette er ikke greit.

Bergensrappen beviser at den er kongen, og Emir og Kamelen er dens soldater...

Hun evner heldigvis å styre skuta nogenlunde trygt i havn, og hun skal ha kudos for framførelsen av låtene fra hennes nybakte EP. Disse faller i god jord, selv om anvendelsen av trap til å fornye musikken sin er litt vel 2016. Bergans sett kuliminerer med «Arigato», og publikum begynner endelig å slippeseg løs. Det eneste problemet er at stemningen nullstilles i det konserten avsluttes, lyset går på, og det er 30 minutter til neste runde EDM.

I det det nærmer seg Alessos sceneentré, kan man trygt si at promillenivået i teltet er betraktelig høyere enn stemningsnivået. Jeg har i den lille halvtimen med lys i salen bevitnet unevnelige mengder øl mistes i bakken, og et par utbrudd av krangling spredt rundt i folkemengden. Mer eller mindre, norsk utelivskultur på sitt beste. Slik sett er det en lettelse at mørket som senker seg i det Alesso kommer inn skjuler all synden som tar sted rundt meg.

...men bygderappen representert av Side Brok og Sirkel Sag gjør opprør.

Salen begynner straks å ringe ut i allsang til Seven Nation Army» i påvente av konsertstart, og i det bassen dropper er kjøttmarkedet i gang. Alesso har ingen planer om å gi publikum pusterom, og holder det enkelt med back to back oppbyggning og drop - og gir folket det de vil ha. Og det funker. Selv om musikken kan sammenlignes med skinnjakke-sketsjen til Hit for Hit, er den effektiv og dansbar. Satt sammen med et kostbart lysshow, er det en velfungerende kombinasjon.

Selv om Alesso forsøker å gi Dødens Dal en smak av feststemningen i Stureplan, blir det aldri nok trykk blant publikum til at det blir den rave-stemningen jeg er sikker på at arrangørene har forsøkt å legge til rette for.

Tross at Julie Bergan leverte noen av varene og Alesso et solid sett, mistenker jeg at de fleste som møøte opp hadde hatt det like fett på Downtown til en betraktelig mer studentvennlig sum.