Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Jazzrock på et utsolgt Tyven image

Jazzrock på et utsolgt Tyven

Det er fullt på lokalet når Steamdome-septetten viser seg i trio-format.

Bandet,omdøpt Steamdome III i sin nåværende form, er frontet av jazzfiolinist Ola Kvernberg spissen. Besetningen består vanligvis av tre trommiser, en gitarist, keyboardist, bass og fiolin, men for kvelden er septetten blitt en trio bestående av Kvernberg selv, bassist Nikolai Hængsle kjent fra Bigbang og Elephant9, og Erik Nylander fra Monoswezi og Mechanical Fair. Etter en rekke konserter med fullt band i løpet av fjoråret, blant annet på Øyafestivalen og Byscenen, har bandet spilt som trio siden i sommer. Det var derfor spennende å se om trio-formatet kom til å gi materialet en annen dimensjon, eller om det kom til å bli en skuffelse.

Les også: Her er første slipp til Pstereo 2020

Etter ca. 20 minutter ventetid før konsertstart kommer endelig bandet traskende gjennom publikum, en overraskende sammensatt gjeng bestående av eldre jazzentusiaster, konsenfolk, hipstere, Svartlamoen-beboere samt en edru anmelder. Bandet starter med å spille en forsiktig intro, og publikum reagerer med lett digging, den universale dansen som begrenser seg til lette bevegelser i nakke- og hoderegionen.

Fra arkivet: Portrett av Ola Kvernberg (2016)

Introen smyger seg inn i en litt forsiktig versjon av «And Now». Deler av septetten er erstattet av samples og trommemaskin, og det funker ikke så godt. På slutten av låta tar bassisen seg av gitardelene, og savnet etter en egen gitarist merkes. 30 minutter er allerede gått, og inntrykket er ikke det beste når bandet går inn i «Caterpillar», som blir konsertens kanskje sterkeste nummer. Besetningen går fullt inn for trio-formatet, og Nikolai Hængsle viser hvorfor han er Norges feteste bassist. Over grooven kommer Ola Kvernberg med en av konsertens få solistiske eskapader, og en helt magisk solo attpåtil, hvor han viser hvorfor han er en av Norges mest unike jazzmusikere.

Steamdome på Byscenen (2018): – Et ustopplig lokomotiv

Etter en liten pause og en homage til Svartlamoen glir samplene bedre inn i musikken, og vi nærmer oss en house-konsert mer enn jazzrock. Publikum er med på dansen, og stemningen er god. Siste nummer er «Encore», hvor bandet må starte på nytt etter at de glemmer å spille intro. Ola Kvernberg sier ironisk noe i duren «Nå gikk det minus på terningen», men heldigvis operer vi ikke med terningkast. Etter to timer instrumentalmusikk er konserten ferdig, og anmelder sitter igjen med en blandede følelser. Bandet er inne på et godt konsept med bruken av samples, samtidig føles det ut som de også kunne rendyrket trio-formatet, eller utvidet til en kvartett for å få litt mer ut av jazzrock-lyden.

[ image ]
Foto: Karine Fredriksen