Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Gucci Mane - Woptober II image

Gucci Mane - Woptober II

Gucci har det bra, men musikken blir ikke bedre

De siste tre årene har gått bra for Gucci Mane. Siden sist han kom ut av fengsel har han gått ned 50 kilo, fått sin første topplassering på Billboard-lista, med sangen «Black Beatles», og ganske så nylig frontet den nye reklamekampanjen til klesmerket med lignende navn som artisten selv. Guwop, som han også kalles, har alltid vært populær, men de siste få årene har han blitt en superstjerne med seriøs staying power. Dette er derimot vanskelig å tro på når man hører igjennom Woptober II.

Albumet åpner med hustler-låta «Richer Than Errybody» sammen med YoungBoy Never Broke Again og DaBaby. Kult at albumer starter brått og modig, men her er det dessverre ikke så mye mer å få. Refrenget er både sykt repetitivt og forglemmelig på en og samme tid. Ikke hjelper det heller at både Youngboy og DaBaby overgår veteranen.

Neste låt gjør derimot opp for det. «Big Booty» har en uimotståelig attitude som gjør den vanskelig å mislike. Megan Thee Stallion står frem med en opptreden som svært få gjesteartister på albumet greier å matche. Når Gucci sier «tell them skinny hoes to tell me where the thick hoes at,» så følte jeg det virkelig i sjela.

«Move Me» minner om klassisk La Flare. En hard, enkel, 808-dreven beat kombinert med truende barer fra Gucci. Lytterne som er ute etter den gamle Gucci kan glede seg over både denne og «Time To Move».

«Big Boy Diamonds» starter med en utrolig euforisk og fargerik beat. Den minner litt om 2009-singelen «Lemonade». Det er frem til Kodak Black kommer med linjer om bæsj og promp. Det er vel en viss uforståelig sjarm ved det, fordi det er nemlig ikke første gangen Kodak kommer med noe sånt.

Man kan høre på individuelle låter fra albumet, men som i sin helhet er Woptober II et skuffende prosjekt. Albumet består av varierende sanger av varierende kvalitet og stil. Det er langt ifra Gucci sin mye mer konsise Droptopwop, som faktisk greier å holde seg til en spesifikk atmosfære igjennom hele prosjektet.