Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Høyenergisk kosekveld i Storsalen image

Høyenergisk kosekveld i Storsalen

No. 4 bød opp til en aften i kjærlighetens tegn fylt med energi, men som ikke løftet annet enn blikket til publikum.

Vise-pop-trioen No.4 består av Emilie Stoesen Christensen på vokal, Ingeborg Marie Mohn på tangenter og gitar og vanligvis Julia Witek på bass. Sistnevnte er for tiden høygravid, og innehar dermed en korist-rolle. Damene er kjente for å skape koselige, intime konserter med sine ærlige tekster, og det var knyttet høye forventninger til den utsolgte Storsal-konserten deres. Innfridde de? Stort sett, ja.

De første låtene ut er «Mens alle andre sover» og «Hva nå». Bandet viser allerede fra start at de er her for å lage show med både dans, instrumentalsoloer og lys. Dessverre kan det virke som energinivået som stråler ut fra scenen ikke helt fester seg i publikums ryggmarg.

Vi tok en prat med bandet da de besøkte byen i 2018: – Det mest ironiske med å bli kalla jenteband, er at når No. 4 har konsert, er vi fleire gutar enn jenter på scena.

Noen prater under låta, som om de ikke følger med på hva som skjer der fremme. Resten stirrer på scenen som om de er trollbundet, men forhekselsen betyr ikke nødvendigvis at de går lenger ut av komfortsonene sine enn den klassiske gyngingen fra side til side med beina godt plantet i parketten.

Premierer og tradisjoner

Bandet forteller at dette er første gang de spiller låtene fra det nye albumet live. Imponerende, da de sitter omtrent like bra som resten av settet. tillegg viser det seg at en del dedikerte fans allerede er godt kjent med dem, og reflekterer en del av engasjementet tilbake til scenen. De nye låtene er spredt jevnt utover hele kvelden, så vi får en fin blanding av kjente og nye melodier. Den eneste ulempen med dette er at stemningen både kan stige og falle dramatisk fra en låt til en annen.

Les vår anmeldelse av Duell: – Med mye variasjon og et sammensurium av stilarter er gruppas tredje album en buffet av god musikk.

I løpet av kvelden kommer det flere rørende låter som kan sette en støkk i en. «Over deg» og «Hva kjærlighet er» er noen favoritter som har potensiale til å være grinelåter deluxe, men energinivået fra scenen tar heldigvis overhånd. «Det finnes bare vi» kan derimot bli litt for mye for de såreste. Disse øyeblikkene vil imidlertid kun bli fine minner for de som står på rett sted i salen, hvor pratingen fra publikum ikke forstyrrer.

Selv om trollbindingen av flesteparten i publikum også finner sted på de nyere låtene, så er det hitene de kom for. «Lite og stort», «Alt feil» og «Låst» er prakteksempler på dette. Sistnevnte har en tradisjon knyttet til seg: En tilfeldig fyr fra publikum blir plukket ut til å synge Mattis Herman Nyquist sitt parti. I kveld skal imidlertid også en tilfeldig jente også bli hentet opp på scenen for å synge kvinnevokalen.

De heldige utvalgte ser ut til å være i ekstase, og publikum synger solidarisk med så høyt de kan frem til de skjønner at de blivende superstjernene klarer dette helt fint. Et fantastisk morsomt publikumsfrieri fra No. 4 sin side!

Fikk du med deg Tusvik og Tønne i Storsalen? Vår anmelder følte seg tidvis omringet av en kult-lignende bevegelse, der medlemmene var med på samtlige noter.

Vinglete avrunding

Etter «Låst»-suksessen kommer et lite antiklimaks når trioen velger å spille en ny, relativt ukjent låt, «Skapt for andre». Bandet anerkjenner dette selv etterpå, og de kommenterer jevnlig på sin egen setliste. Likevel henter de seg greit inn til publikums hjerter herfra og ut med «Alexander B», før de løper av scenen til en syrefest av et lysshow.

Få lar seg imidlertid lure, for bandet har flere klassikere i sekken som foreløpig er uspilte. No. 4 kommer ut igjen og spiller «Føkk lunsj» og «Jeg har aldri sett elg», i tillegg til «Vi skulle vært på film», som har blitt spart på som ekstranumre. Det var helt tydelig dette publikum hadde gledet seg mest til, og No. 4 innfrir så til de grader.

Alt i alt var No. 4 overraskende energiske til å spille såpass koselig musikk. Hyggen kan likevel være grunnen til at publikum sjeldent eller aldri tar av eller løfter beina en millimeter over bakken. Det er ingenting å utsette på formidlingen av hverken nye eller kjente låter, selv om den selvironiske kommenteringen på egen setliste forhåpentligvis ikke blir et fast innslag fremover. Det er det ingen grunn til å tro, i og med at dette tross alt var live-premieren på mange av låtene.

[ image ]
Foto: Jonas Halse Rygh