Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Michael Kiwanuka - Kiwanuka image

Michael Kiwanuka - Kiwanuka

Man trenger ikke lete lenge før man finner ei god låt på Kiwanuka, som alt i alt er en god novemberutgivelse.

Foruten ei liveplate fra fjoråret må vi helt tilbake til 2016 for å finne Michael Kiwanukas forrige albumutgivelse. I år er den britiske artisten med musikk innenfor indie-, folk- og soulsjangrene tilbake med splitter ny musikk. Hans eneste turnékonsert i Norge er allerede utsolgt og spenningen rundt hans ferskeste skive har spredt seg siden singelslippet tidligere i år.

Kiwanuka slår denne gangen til med en selvtitulert plate. Artisten delte tidligere i år at hans nyeste plateprosjekt var et resultat av en økt selvaksept og å være komfortabel i seg selv, noe tittelen også gjenspeiler. Det framstår i alle fall som en selvsikker og human Michael Kiwanuka som i første låt kan fortelle at «You Ain’t the Problem». Låta er en kickstart på albumet, med sin raske rytme og fengende bruk av tekst.

Det samme gjelder for den neste låta ut, «Rolling», som også er sterkt preget av de gjenkjennelige gitarriffene som røffer opp sounden hans, så vel som på hele plata. Det er først i låta «I’ve Been Dazed» at en mer nedstemt, men også drømmende stemning brer seg over albumet. Låta styrkes samtidig av koret som løfter den til en opplevelse av å være en del av en religiøs preken.

Les også om Combos: - Det er eksplosjonen av oss som gjør at vi klaffer

Et annet godt bidrag på Kiwanuka er «Hero» som innledes med et eget, mørkt introduksjonsspor, fulgt opp av hovedsporet. I låta kommer det sterke budskapet om hvordan de menneskene som dør tidligst ofte er de som har mest å gi. Artisten har i tidligere intervjuer selv henvist til eksempler på personer han anser som sine helter som døde for tidlig, slik som Martin Luther King Jr., John Lennon og Tupac for å nevne noen.

Alt i alt framstår ikke Kiwanuka som en like sterk utgivelse som albumet Love & Hate fra 2016. Det kan ha noe med å gjøre at hans ro i seg selv ikke gir like god spenning i musikken hans, men man kan jo ikke klandre mannen for å finne seg selv. Det er likevel flere gode, stemningsfulle låter å plukke av, og Michael Kiwanuka lykkes i å sende meg rett inn i en deilig novemberstemning.