Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Atypisk student image

Atypisk student

Med Greta Thunberg har aspergerdiagnosen fått stort fokus i den offentlige debatten. Tre studenter deler sine erfaringer om å ha den omdiskuterte diagnosen.

Asperger syndrom er en en nevropsykologisk utviklingsforstyrrelse, som i Norge forekommer i rundt syv til tolv av 1000 barn. Diagnosen blir ofte sett på som en høyt fungerende form for autisme, men også innenfor asperger-diagnosen er det store variasjoner.

For tiden er Greta Thunberg kanskje en av de mest fremtredende personene med Asperger i media. Med henne har også aspergerdiagnosen blitt debattert, både på godt og vondt. Psykiater Fred Heggen skrev til Nettavisen 17. august i år:

– Som verdens fremste klima-forkjemper kan det tvert imot være en fordel å kunne påberope seg visse lidelser, da disse i folks fantasier kan forbindes med spesielle egenskaper eller talenter. I tillegg skjermer de henne mot kritiske røster. Stakkars, hun har nok sine utfordringer.

En samlebetegnelse

Øistein Falch går årsstudium i historie, men har tidligere tatt en bachelor i journalistikk. Han ble diagnostisert med Asperger da han var 13 år gammel. Første gang Øistein leste Heggens kommentar fikk det ham til å føle seg ganske oppgitt. Han har sluttet å lese kommentarfeltene rundt Greta Thunberg, for å si det sånn.

[ image ]
Foto: Kjartan Nyberg Håland
Samlebetegnelsen: Øistein Falch har gått mange runder med seg selv om hva det å ha asperger betyr for ham.
Det å få diagnosen var ingen stor påkjenning, men forklarte også for ham mye av de problemene han hadde som barn. Ettersom Øistein er høytfungerende, og mange har blitt overrasket når han sier at han har diagnosen, har han i senere tid distansert seg mer og mer fra det at han har Aspergers. Han har dermed gått mange runder med seg selv om hva det betyr at han har den diagnosen han har.

– Skal man prate om det, eller skal man legge lokk på det? Hvis man velger å prate, kan det i verste fall kan det bli brukt mot deg. For å sverte troverdigheten din, sier han litt oppgitt.

Øistein har opplevd at diagnosen har blitt brukt mot ham, og han innrømmer at situasjonene der det skjer er litt surrealistiske.

– Man vet ikke hvordan man selv skal reagere på det med fatning, og det er veldig forskjellig hvordan de rundt reagerer. Det er mange som ikke vet hva det å ha Asperger innebærer.

Asperger er en samlebetegnelse, og det er derfor vanskelig å presisere hvor store forskjeller det finnes innenfor spekteret. Du samler mange mennesker under en beskrivelse, selv om de kan være vidt forskjellige. Alle har ulike oppfatninger om hva Asperger er.

– De kan for eksempel forbinde diagnosen med den ene ungen de vokste opp med, som igjen kan være helt forskjellig fra meg, sier han.

Les også: NTNUI reagerer på ekskludering av utenlandske O-løpere

De sosiale situasjonene

Jonas Pedersen Vean studerer matematikk på tredje året på Gløshaugen. Jonas fikk diagnosen når han var 18 år gammel.

– Jeg visste jeg var unormal, men jeg så bare på dette som en bonus. Det er bedre å være litt rar, enn å være som alle andre, sier han.

Det å skulle være abnormal synes derimot Jonas var rart, men diagnosen gjorde ikke at han redefinerte seg selv. Han er derimot takknemlig for at han fikk vite om diagnosen når han gjorde.

Høytfungerende og lavtfungerende beskriver hvordan en med Asperger oppfattes av omverdenen. Jonas beskriver seg selv som høytfungerende. Han forklarer at man aldri ville gjettet at han har Asperger med mindre han fortalte deg det. Dette er blant annet fordi han maskerer diagnosen sin i sosiale sammenhenger. Derimot er det ikke alle sammenhenger han er komfortabel i.

– Jeg kan ikke gå på fest og late som om det er en naturlig situasjon for meg å være i. Visse omstendigheter har jeg gitt opp på. Dette kan være veldig demotiverende for noen, sier han.

Han forklarer at man i mange tilfeller blir komfortabel med å isolere seg selv. Det er komfortabelt å repetere det man har gjort tidligere. For at ikke diagnosen skal ta over det sosiale livet må man velge å sette seg selv i ukomfortable situasjoner.

– En på autismespekteret vil ha stort utbytte av repetisjon. Det er ikke kjedelig for meg å gjøre det samme om igjen og om igjen. Det er komfortabelt, sier han.

En ond spiral

Jonas forteller hvordan han føler seg isolert og alene, men samtidig har nok med seg selv.

[ image ]
Foto: Kjartan Nyberg Håland
Isolasjon: Jonas Pedersen Vean tror at mange med Asperger kan blir komfortable med å isolere seg.
– Jeg tror aldri det slår feil å være direkte til en med Asperger. Det verste du kan gjøre er å bruke kroppsspråk og antydninger som er subtile, sier han.

Derimot synes Jonas at folk tenker for mye på å ta hensyn. Han mener at om man ikke blir fornærmet over manglende øyekontakt eller rart kroppsspråk så er man nesten allerede i mål. Det som er verre er å bli ekskludert. Tenke at det ikke er vits i å spørre. Det er viktig å føle at det er noen rundt seg som har lyst til å spørre uansett om man har sagt nei mange ganger. Jonas poengterer at det å være inklusiv til tross for motstand kan være veldig viktig.

– Det skumle med isolasjon er at man tenker at det er ingen som bryr seg. Dette fører til at man ikke tar kontakt. Angsten blir så stor at man ikke får til å snakke med folk.

Jonas trekker fram hvor viktig det er å tvinge seg selv til å være sosial noen ganger. Han skulle ønske at han var mer aktiv i fadderuka, selv om han foretrekker roligere sosiale settinger.

– Det som er komfortabelt er ikke nødvendigvis sunt for det som er oppi her, sier han og peker på hodet.

Jonas mener at det å snakke over nett ikke er det samme. Man kan lure seg selv med at det er ekvivalent, eller at det er tilfredsstillende nok. I den tidsalderen vi er i nå er det mange som faller i denne fellen, enten man har Asperger eller ikke.

– Det kommer til et punkt i livet hvor man innser at man aldri kommer av flekken om man isolerer seg selv. I denne tidsalderen er det mange som tenker at det er nok å ha noen å snakke med over nett. Det er ikke bra nok. Det er flyktig.

Hos psykologen

Jonas tror det er veldig mange flere som har Asperger enn det man tror. Det er blant annet mange som ikke vet. Om man er høytfungerende nok kan man gå hele livet uten å vite at man har det.

– Det tok psykologen min syv eller åtte måneder å finne ut av at jeg hadde Asperger. Det sier litt.

Det å få en psykolog kan i seg selv kan vanskelig. Når Jonas søkte om psykolog i Trondheim i begynnelsen av oktober fikk han fem ukers ventekø, og det var med diagnosen. For noen kan den slags ventetid være livsfarlig.

– Jeg hadde nok aldri fått vite det om jeg ikke hadde gått til psykolog, presiserer han.

Les også: Mellom 5 og 20 prosent av unge kvinner rammes av den kroniske sykdommen

Brikkene som falt på plass

Jonas Langaas går andreåret på en master i historie. Han ble diagnostisert med Asperger når han var 17 år, to uker før han fylte 18. Han hadde blitt kjent med forskjellige personer som hadde diagnosen, og kjente seg igjen. Han tok dermed selv initiativ til å bli utredet. Jonas beskriver det å bli diagnostisert som noe av det mest frigjørende han har opplevd, og at mange av brikkene falt på plass.

– Selv om det ikke er noe som skal definere meg som person, så definerer det jo en del av meg, sier han.

Sårbarheten med åpenhet

Jonas har vært åpen og fortalt alle vennene sine at han har Asperger, slik at atferden hans ikke kommer som et sjokk.

[ image ]
Foto: Kjartan Nyberg Håland
Empati: Jonas Langaas mener det er en myte at de med aspergers mangler empati.
– Jeg har ikke brent meg på det før, sier Jonas.

Han innrømmer derimot at han har blitt behandlet annerledes etter at folk fikk vite om det. Særlig i starten av 20-årene. I disse tilfellene har han opplevd at folk snakker til ham som om han er stokk dum.

– Når folk snakker nedlatende til folk som skiller seg litt ut, tror jeg det kommer av uvitenhet, presiserer Jonas.

Situasjonen med Greta Thunberg mener han at er av en helt annen karakter. De som sitter med makten prøver å tviholde på den. De blir så desperate at de ender opp med å gå for de verste formene for personangrep fordi de ikke har noe annet å gå etter.

Stereotypier

En myte Jonas vil at skal dø hen er at mennesker med Asperger mangler empati. Det at de med Asperger er genier er heller ikke en heldig stereotypi. Det er mange fellestrekk for de med diagnosen, men det er også mange ulikheter.

– Det er like mange former for Asperger som det er folk som har det. Til syvende og sist kan to personer med Asperger være mer forskjellige enn en person som har det og en person som ikke har det, sier Jonas.

Jonas mener at vi må se på forskjeller som en ressurs.

– Personer med Asperger er som alle andre mennesker. Man har sine styrker og sine svakheter. Vi må rett og slett bare gi hverandre en sjanse, sier han og smiler.

Vår journalist har besøkt CERN: Som å kollidere to nåler mot hverandre på ti kilometers avstand