Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Skrekkinngytende bygdeeventyr fra Faldbakken image

Skrekkinngytende bygdeeventyr fra Faldbakken

Vi er fem presenterer seg selv som en nasjonalromantisk bygdeberetning, men vondskapen sniker seg opp mellom gulvplankene og inn i kjernefamilien.

Matias Faldbakkens nyeste roman er et mareritt av en science fiction-fortelling forkledd som et moderne folkeeventyr fra bygde-Norge. I klassisk Faldbakken-stil er den grenseløs og morsom, ubehagelig og nihilistisk, full av referanser, dop og voldsomheter. Vi er fem er underholdende, men stikker inn vonde spørsmål om familie og hvordan vi behandler dem vi ser ned på. Faldbakken skriver fortsatt skjønnlitteratur med hammer, men slagene treffer dypere.

Last Christmas er kanskje ikke så Love Actually som den ønsker å være

I Vi er fem møter vi familiefaren Tormod Blystad hjemme i bygda Råset, tre timer nord for Oslo. Tormod har alltid vært begavet og grei, med unntak av en periode som amfetamin-entusiast i slutten av tenårene. Alt holdt på å gå skikkelig til helvete, før kjæresten Siv reddet ham. De giftet seg, bygde hus og stiftet familie i hjembygda.

Etter noen år har kjærligheten kjølnet og Tormod føler at det er noe som mangler i familien. De fire burde vært fem. Han skaffer en hund, men bikkja forsvinner etter noen år. Den kreative Tormod setter i gang nye prosjekter for å bringe dem sammen. En kveld dukker amfetamin-kameraten Espen opp igjen. Da får Tormods prosjekter virkelig bein å gå på og historien skyter fart.

Matias Faldbakken er først og fremst billedkunstner. På 2000-tallet ga han ut den hysteriske og hardtslående romantriologien Skandinavisk Misantropi, stappfull av narkotika, nazisme, pedofili, porno, vold og alt annet som ikke er innafor. Bøkene hadde humor og snert, med innviklede handlinger, hysteriske situasjoner og fargerike karakterer. Ni år senere kom han tilbake med The Hills og i år med Vi er fem.

Vi er fem minner først om et folkeeventyr eller en bygdefortelling. Fortelleren er gjentagende og familiær, som om han ramser opp en gammel skrøne for n-te gang. Faldbakken har blitt eldre, og uttrykket hans har roet seg. Innholdet er derimot preget av en dyp uro.

Det er mye gjenkjennelig Faldbakken i Vi er fem. Den grenseløse fantasien, humoren og nihilismen. Faldbakken fortsetter å utforske ytterkantene. Vi er fem har et spinnvilt konsept som minner mer om det han gjorde på 2000-tallet, samtidig som formen ligger nærmere den lavmælte The Hills. Alt er godt støttet opp av Faldbakkens kompromissløse humor. Ut fra denne kimen vokser, gror og muterer konseptet til en slags science fiction. Mot slutten blir det skrekkinngytende.

På spørsmålet om boken er verdt å lese er svaret et klart. Ja.