Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Et forsvar av Ex on the Beach image

Et forsvar av Ex on the Beach

TV-programmet har fått hard medfart for sitt fokus på kropp og sex, men når det gjelder viktighet av ærlighet har det likevel noe vettugt å lære ungdommen.

Alle som har sett Game of Thrones vet at hovedingrediensene når det gjelder å sjokkere er vold, sex og incest. Disse kan brukes om hverandre når det gjelder fiktive karakterer, men å faktisk oppmuntre til ekte vold og incest er ennå for tabu for den norske gane. Den naturlige løsningen er dermed å legge alle eggene sine i én kurv og håpe at deltakerne i realityserier puler som bare faen. I Ex on the Beach (EOTB) er det akkurat det de gjør. Årets sesong har skilt seg ut fra tidligere norske realityserier når det gjelder mengden sex. En episode var nærmest skuffende om ingen gikk til sengs med hverandre. Dermed har til og med sex, selve esset i ermet, mistet sin sjokkfaktor. Hvordan holdt de da påseerne?

I motsetning til Paradise Hotel så har ikke allianser eller avtaler noe å si for hvem som blir sendt hjem i EOTB. Den fryktede «paden» (en iPad som gir dem ordrer) har absolutt makt og sender ut hvem den vil når som helst. Deltakerne kunne dermed ha valgt å ha orgier hver eneste kveld og koset seg på den eksotiske sex- og festeferien de faktisk var på. Likevel ble det ekstremt fokus på soveordningen, som om hver kveld var parseremoni og de enslige gikk ut. Hvert samleie ble nesten som en allianse å regne, noe sex i og for seg også er. For noen varer alliansen for en kveld, mens noen forventer at den skal fortsette til noen avslutter den. Det er her lærdommen til ungdommen kommer inn.

Paradise Hotel er fortsatt populært: Se noen av dem som var på åpen audition.

Det viktigste man kan lære våre unge borgere er kommunikasjon. Den er et uvurderlig verktøy for relasjonsbygging, og er helt sentral når det gjelder sex. Jeg mener at det er her EOTB oppfyller sitt samfunnsoppdrag. Mange av deltakerne byttet elskere veldig brått, uten å informere sin forrige sengepartner. Dette fungerer sikkert fint i deres vanlige liv med tilfeldige folk fra byen. Det fungerer mindre fint når man er 10 mennesker innestengt i en villa, og man har sex på ulike premisser. Det er her disse impulsive tomsingene fungerer slik antidoping-reklamer kun kan drømme om å avskrekke fra marijuana.

Glem kleine ungdomsarbeidere som prøver å lære klassen moralske leksjoner med et språk de tror er hipt. Jeg tror at disse solbrune realitystjernene kan få ungdom til å forstå at sex kan ha konsekvenser, og ikke bare av typen baby. Lærere burde bruke EOTB som undervisningsmateriell og sette på pause ved de mest fatale øyeblikkene for å oppmuntre til diskusjon: «Hva tror dere Victoria kommer til å si, nå som Daniel løy henne rett opp i trynet og pulte Naima selv om han lovte at han ikke skulle gjøre det? Kunne dette ha gått bedre om de hadde vært ærlige fra starten?» Denne sesongen har på mange måter vært «Kommunikasjon 101: hvordan livet blir bedre når man kommuniserer ønsker og forventninger».

Les også: – Jeg visste jeg var unormal, men jeg så bare på dette som en bonus

For å kvalifisere som undervisningsmateriell bør det naturligvis komme med et par advarsler, som for eksempel: «Vi advarer om at dette ikke er et representativt utvalg av befolkningen og at de fleste gutter ikke har sixpack og de fleste jenter ikke har restylane. Vi minner også om at alle i denne serien bruker kondom – klamydia er ikke din venn». Ellers mener jeg at det er klart til å brukes. EOTB framstiller kanskje livet som en fest uten grenser, men viser også hvor galt alt kan gå. Mange sier at realityserien er for grov for ungdom, men vi vet alle at de allerede ser på porno. Personlig har jeg aldri hatt bruk for mine kunnskaper på blokkfløyte i det voksne liv, men jeg skulle gjerne hatt veiledning i intime relasjoner.