Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article – Har nesten blitt en trend å si «jeg er så deprimert i dag» image

– Har nesten blitt en trend å si «jeg er så deprimert i dag»

Psykisk helse er i vinden om dagen. Den offentlige samtalen strekker seg stadig lenger, og folk stiller seg spørrende til hvor åpen man skal være.

Vi har alle en psykisk helse, akkurat som at vi har en fysisk helse.

Den største forskjellen på de to er at den fysiske helsen kan ses på utsiden, mens den psykiske helsen oftest gjemmer seg godt på innsiden. Det var ikke før Freud og psykoanalysen tidlig på 1900-tallet at psykisk helse sakte men sikkert fikk sin aksept som fenomen i det moderne samfunnet, men psykisk sykdom var fortsatt tabu og skambelagt i lang tid. Nå i 2019 finnes det utallige publiseringer om psykisk helse, både i aviser, podkaster og ikke minst sosiale medier.

Idet enda et tiår runder av er debatten om psykisk helse som varmest. Er det bra med åpenhet eller skal man skal legge den psykologiske praten på hylla?

Økt forståelse

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved NTNU. Han begynte på profesjonsstudiet i Bergen i 1994, og visste selv svært lite om psykiske lidelser før han startet.

– Egentlig helt fram til jeg hadde praksis på Haukeland sykehus, vil jeg si jeg hadde svært begrenset kunnskap og oppfatning av psykiske lidelser.

FIKK DU MED DEG? Sit bruker ord som «lavterskel» og «kortvarig» om sitt psykiske helsetilbud. Med Velferdstingets velsignelse overlater de mer alvorlige tilfellene til det offentlige

I sin første jobb som psykolog oppdaget han hvor lite folk kunne, både pasientene og behandlerne. Dette motiverte ham til å begynne med formidlingsvirksomhet med både saker i lokal presse, og hefter og bøker med pasientinformasjon.

Han definerer en psykisk lidelse slik:

– Man har emosjonelt ubehag og problemer med å fungere i hverdagen over en viss tidsperiode.

Kennair tror ikke det er trend blant unge å ha psykiske plager.

– Men, jeg jobber ikke med unge direkte. Jeg har også en rekke kolleger som mener at det kanskje er en økning i faktisk lidelse blant unge.

Han forteller at de nylig har samlet tall fra unge i Midt-Norge som viser at nivået av depressive symptomer er høyere enn forventet.

– Vi kan ikke vite om det er fordi de som var interessert i å delta hadde et visst symptomtrykk.

Kvalitetssikret informasjon

Hvor mye kunnskap burde man ha om dette temaet før man uttaler seg om det?

– Jeg synes ikke vi skal begrense kommunikasjon omkring noe fenomen i samfunnet generelt, sier Kennair.

Han mener samtidig at det er frustrerende dersom unge i skolen lærer ting som ikke er sant, eller om det formidles kvakksalveri.

– Det bør være kvalitetssikret informasjon og tiltak når skole eller andre offentlige instanser formidler, men jeg synes ikke det er et problem i seg selv at psykiske vansker og plager omtales av folk.

[ image ]
Foto: Celine Bergundhaugen
SNAKK OM DET: Leif Edward Ottesen Kennair synes ikke at vi skal begrense kommunikasjon omkring noe fenomen i samfunnet.

Positive og negative sider

Kennair synes det er positivt med åpenhet om psykisk helse. Han mener at å ta kontakt for behandling er viktig, at dette ofte medfører lettere og bedre behandling.

– Generelt har nesten alle med psykiske lidelser opp gjennom årene kontaktet behandler etter svært lang tid. Dersom folk skjønner raskere hva som feiler dem, vet at det kan behandles effektivt, og søker hjelp, kan det bli lettere å redusere effekten av psykiske lidelser på både samfunn, individer og pårørende.

Når det gjelder de negative sidene ved åpenhet om tema, er han mer tvilende. Han tror at det handler om hva som formidles:

– Teoretisk sett tror jeg kanskje ikke vi har godt av et generelt fokus på at alt må grubles på og snakkes om. Likevel tror jeg tabu er langt mer negativt. Han tror at den daglige eksponeringen av psykisk helse i media kan redusere stigmatiseringen, og gjøre at man selv søker hjelp raskere. Mediefokuset på temaet har endret yrkeshverdagen til enkelte psykologer, og det synes han i stor grad er positivt.

– Det er jo en rekke psykologer som skriver fast i dagspressen og er på TV. Og det synes jeg er supert.

DEBATT: – Å gi penger til studentfrivilligheten er ikke det samme som å unngå at studenter trenger hjelp til å takle hverdagen

DEBATT: – God psykisk helse er absolutt frivillighetens ansvar

Forelesninger og undervisning i psykologi rettes mot dagens samfunn, ikke nødvendigvis på grunn av åpenhet, men for å ha oppdatert forskningskunnskap.

Rådgivning i sosiale medier

Barnehagelærerstudenten Martine-Othelie Almaas (22) vlogger fast hver lørdag på snapchatkontoen «psyktaerlig». Her svarer hun på spørsmål fra følgerne sine, og snakker om ulike temaer innenfor psykisk helse. Hun synes psykisk helse er et viktig tema, og er glad for at det har blitt mer åpenhet rundt det.

[ image ]
Foto: Antonia Mangold
Martine-Othelie Almaas har vært i et miljø der mange slet psykisk. – Det kunne ofte bli en kamp om hvem som hadde det verst. Jeg synes heller det skal være en kamp om å bli frisk, sier hun.

– Det er veldig givende å få være med på noe sånt.

Pågangen til kontoen er i stadig økning, og Almaas forteller at kontoen har mellom tre til fire tusen seere hver dag.

Assorterte følelser

Almaas mener at dersom man skal uttale seg om psykiske lidelser er det viktig å kunne snakke fra egne erfaringer.

– Alle mennesker er jo forskjellige, og selv om man har samme diagnose er man jo forskjellige uansett. Man opplever diagnoser forskjellig.

Hun understreker at det er psykologer og psykiatere som avgjør om du har en psykisk lidelse eller ikke.

– Det er mye utredning som skal til før du kan få en diagnose på papiret. Det å slenge ut diagnoser uten holdepunkt, reagerer Almaas sterkt på. Hun tror at folk misforstår hva man oppfatter som det store «fokuset på psykisk helse».

– Det har nesten blitt en trend å si at «Jeg er så deprimert i dag». Men for å få diagnosen «depresjon» må man på en måte ha vært nedfor og lei seg over en lengre periode. Hun tenker at man bør passe på å ikke si «Sånn er det», men heller si «Sånn føles det».

LES OGSÅ: Mange har kjent på følelsen av å være forelsket før, men det er kanskje ikke like mange som vil si at de har opplevd «ekte kjærlighet»

Hypokondertilstander

Det kan være lett å bli påvirket av å lese om psykiske lidelser i media.

– Det er lett å tenke at «Åh, da har jeg det», sier Almaas.

Hun sammenligner det med å finne symptomer på kreft etter et raskt googlesøk:

– Du kan ha vondt i skulderen, lese deg opp på nettet og «finne ut at du har kreft». Hun mener at folk blir påvirket på samme måte, bare at fysiske sykdommer blir sett annerledes på enn psykiske sykdommer. Det kan være vanskelig å konkretisere symptomer på psykisk sykdom.

– Har du knekt en fot ser man det, men man ser det ikke om du har vondt inni deg. Almaas mener at man likevel må greie å skille mellom det som er alvorlig og det som ikke er alvorlig.

– Jeg tror det er viktig å huske på at når du faktisk blir såpass syk, klarer du ikke lenger å skjønne at du er syk.

Almaas var selv i et miljø der mange sleit psykisk. Da opplevde hun det hun beskriver som en konkurranse om å være sykest. Hun forteller fra kantina på tilretteleggingsskolen, hvor alle visste at alle gikk til psykolog.

– Det kunne ofte bli en kamp om hvem som hadde det verst. Dette tok hun raskt avstand fra.

– Jeg synes heller det skal være en kamp om å bli frisk, og å få et bra liv.

Det går an å elske livet, med oppturer og nedturer.

Det tenkende mennesket

Åpenhet rundt psykisk helse har økt, noe Almaas synes er bra. Hun tenker at det gjør at folk begynner å fortelle hverandre hvordan man faktisk har det.

– Det er jo veldig normalt å spørre hverandre hvordan man har det, også svarer man «bra» på refleks. Men du tenker faktisk ikke over om det egentlig går bra. Det er noe med å bli bevisst på hvordan man faktisk har det, og hvor mye man vil brette ut selvsagt.

Almaas synes det er positivt at man snakker om psykisk helse i media. Hun tror det lærer folk å åpne seg, og å lære at følelser og tanker ikke er farlige. Hun mener det er viktig å få et syn på hva diagnoser er.

– Folk vet ikke hva de snakker om. Derfor er det viktig å opplyse om at hvordan en diagnose kan utspille seg forskjellig for alle.

Det er noe Almaas ukentlig jobber med å formidle på snapchatkontoen «psyktaerlig».

– Med en ADHD-diagnose tenker man at personen er hyper, og kun det. Men grunnen til at den personen er hyper er at det er jo en følelsesdiagnose: Personen sliter med å regulere sine egne følelser. Man må kunne sette seg inn i det, for å forstå det og dermed snakke om det.

Almaas synes ikke det kan bli nok åpenhet om psykisk helse. Samtidig synes hun det er viktig å ikke kun fokusere på det negative ved psykisk helse.

LES OGSÅ: Det kan være vanskelig å komme seg gjennom eksamenstiden med vettet i behold. Her er eksamenskandidatens julestemningsguide

– Man har jo fokus på fysiske sykdommer, så hvorfor ikke ha fokus på de psykiske? Hun mener at det å jobbe med seg selv er noe av det vanskeligste man gjør, og har selv fått et livsmotto:

– Det går an å elske livet, med oppturer og nedturer.

– Alle har rett til å uttale seg

Thies Herrmann (20) går førsteåret på en bachelor i psykologi. Han mener det er positivt at psykisk helse har blitt mer akseptert og tematisert i media.

– Jeg tenker at alle har rett til å uttale seg om psykisk helse, uavhengig av om de har fagkunnskap om det. Det er vanskelig å finne en fasit for hvem det er som bør og ikke bør uttale seg.

Da han begynte å studere ble han overrasket over hvor lite som var hugget i stein innenfor dette fagfeltet.

– Jeg synes folk flest bør ha en del mer kunnskap enn det jeg har inntrykk av at mange har, men det er jo et vagt fagfelt.

Liberalisert emne

Tidligere har psykisk helse vært tabubelagt. Herrmann mener de siste årene viser positiv utvikling.

– Det er utrolig spennende for oss å få vokse opp i et så liberalt samfunn, dette var jo ikke noe man snakket mye om for bare noen få år siden, sier Herrmann.

Han synes det er spennende at det fortsatt skjer store forandringer på dette feltet.

– Jeg synes ikke man snakker for mye om psykisk helse i media. Ikke de mediene jeg leser, i hvert fall. Nå leser jeg ikke blogg, da, og det er kanskje mer av det der.

Han mener det kan bli uheldig når folk uten faglig kompetanse uttaler seg offentlig om psykisk helse. Her trekker han fram at det er viktig å tenke på hvor kvalifiserte bloggere og influensere er til å uttale seg.

– Det er viktig å tenke på hvilken hensikt den som uttaler seg har.

[ image ]
Foto: Antonia Mangold
HOLD DEG OPPLYST: Thies Herrmann synes folk flest burde ha en del mer kunnskap enn det han har inntrykk av at mange har.

Amerikanske tendenser

Herrmann var et år på utveksling i USA da han gikk på videregående. Han merket en stor forskjell på hvordan man snakket om psykisk helse og lidelser, sammenlignet med her hjemme.

– Det blir ikke direkte kult å slite psykisk, men jeg opplevde blant de jeg kjente i USA at mange gjerne ville ha en diagnose. Dette synes jeg kan bli helt ekstremt der borte.

Han påpeker lattermildt at så å si alle han kjenner i USA går på en form for medikamenter, og stiller spørsmål ved hvor bra det kan være.

– Det er sannsynligvis motivert av legemiddelindustrien også. Slik jeg forsto det ble det delt ut diagnoser og medikamenter i hytt og gevær. Han synes man kan se en lignende utvikling i Norge de siste årene, noe han synes er skremmende.

Tror du økningen diagnoser av psykiske lidelser kan være et resultat av at man ser det så mye i media?

– Det er lett å anta, i hvert fall. I Norge er man mer forsiktig når man tar i bruk medikamenter. Ved for eksempel angstlidelser ser man at forskjellige adferdsterapier viser bedre resultater enn det medikamenter kan gjøre, og man er mer forsiktig med å ta dem i bruk.

Søkelys på psykologi

Herrmann har inntrykk av at psykologistudiet har blitt mer populært de siste årene.

– Snittet har jo økt betraktelig, og på profesjon er det på samme nivå som medisin. Tror du det har påvirket deg da du søkte deg til psykologistudiet?

– Nei. For min del handlet det om at jeg tok psykologi som fag på high school i USA, og ble interessert på den måten.

Han synes det er spennende hvordan man kan se gjennom hele historien at psykologi er et fagfelt som er i konstant endring. Det er positivt, og at det er en økt interesse og entusiasme rundt det i sosiale medier.

– I all hovedsak så tenker jeg at det er positivt at det blir mer akseptert og tematisert i media, og at man setter søkelys på det. Det tenker jeg de fleste er enige i.