Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Soft Punch slår hardt til image

Soft Punch slår hardt til

TRONDHEIM CALLING: Selv om energien ikke alltid var 100 prosent på scenen, var ikke stemningen noe å klage på.

Soft Punch kaster ikke bort tiden og starter rett på med en tjukk og fet basslinje som med en gang får foten til å begynne å tappe. Bandet som ble starta for noen år tilbake har kanskje ikke mye ute enda, men stiller med et spennende og kult repertoar med dansbare låter og en fet vokal. Det er lite å klage på av det musikalske her og det var ofte rockefoten kom snikende inn i løpet av konserten.

Den klare indiepop-sounden slår klart gjennom i bandets låter og fra start til slutt, men bandet har likevel en attityde som snakker til publikum. Fra lekne bevegelser til nesten headbanging er det klart at de digger å spille musikken sin noe som smitter over på publikum. Med flere refreng som nesten slår deg i trynet, er det flere ganger du får lyst til å bare slå deg litt løs og danse. Til tross for den lille scenen. Bandet er tight og det groover godt.

Bandet har klart en sound, men likevel viser de forskjellige låtene at de klarer leke seg med lyder og varierer mye. De spilte alt fra låter som pusher fra start til slutt, til svevende låter og noen nesten rocka låter. Uansett hva låten inneholdt var det tight og spennende å høre på. Spesielt var det spennende å høre urfremførelsen av låta deres «Advice», en kul poplåt med flere elementer som skapte et litt mystisk lydbilde.

Det var noen ganger man kanskje savnet litt energien på scenen. Selv om bassisten danset gjennom hele, og det var bevegelse, manglet litt attityde. Det var flere ganger musikken tok litt av og bygde i energi, men at vokalisten ikke fulgte opp energien med scenetilværelse. Likevel var det tøft å høre på og låtenes egne dynamiske bevegelser gjorde opp for det som noen ganger manglet på scenen.

Les også: Til tross for at det er Oak Ays andre konsert noensinne som band, leverer de to bandmedlemmene en konsert som framstår langt mer moden enn hva historikken skulle tilsi.

Høydepunktet i konserten var klart avslutningslåta «Conflict». Fra første note kjente man energien fra gitaren og det funky pop riffet i synthen. Nå kom bevegelsen og energien på scenene fullt fram. De lekte seg gjennom låta og det var gøy å se på. Her skinte bandet for fullt og når de var ferdig sto jeg igjen og ønsket mer. Hvis du liker indie / pop sjangeren er dette et band verdt å følge med på og gjerne ta en tur for å se om du har muligheten