Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Millionsatsing på ny og bedre undervisning image

Millionsatsing på ny og bedre undervisning

Regjeringen har satt av 50 millioner kroner til prosjekter ved høyskoler og universiteter med mål om å styrke studentenes læring.

For andre år på rad har Direktoratet for internasjonalisering og kvalitets-utvikling (Diku) lyst ut finansiell støtte gjennom «Program for studentaktiv læring». Midlene skal gå til prosjekter som jobber med å utvikle nye undervisningsformer. Bakgrunnen er blant annet undersøkelser som viser at kun halvparten av alle studenter mener dagens undervisning legger opp til at de skal delta aktivt. Dette til tross for at forskning viser at aktiv deltakelse i undervisningen fremmer læring.

– Vi lærer best gjennom å gjøre. Likevel er forelesninger fortsatt den vanligste undervisningsformen, sier tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Eksempler på studentaktive lærings-former kan være prosjekt- eller teambasert læring, praksis, feltarbeid, ulike former for omvendt undervisning, eller at studentene er involvert i forskningsarbeid.

I tillegg til mer interaktiv læring ønsker man å utvikle undervisning som gjenspeiler arbeidslivets behov og benytter tilgjengelig teknologi. Ifølge undersøkelser er nemlig digitale verktøy savnet i undervisningen av mange studenter. Programmet kan komme til å endre på dette.

Fikk du med deg? [Leder] Tilbakemeldingene ved universitetene er for dårlige

Mange om beinet

Skolene som ønsker støtte må gjennom en søknadsprosess hvor kun et knippe blir valgt ut til slutt. Muligheten er forbeholdt universiteter og høyskoler, herunder også vitenskapelige høgskoler. Man kan søke om maksimum fem millioner til prosjekter med en varighet på inntil tre år.

I fjor ble 12 av totalt 75 søknader innvilget, noe som betyr at omtrent fem av seks søkere ikke fikk støtte. Da ble det dessuten delt ut tre millioner mer enn hva som er lyst ut i år. Søkerne kan dermed forvente hard konkurranse om pengene.

Les også: Forskning fra NTNU kan gjøre trening bedre

Avhengig av støtte

NTNU Gjøvik var en av de heldige som fikk innvilget sin søknad i fjor. De ble tildelt maksbeløpet på fem millioner til prosjektet «På tvers av fjord og fjell – utvikling og utprøving av læringsverktøy på tvers av campi».

– Målet med prosjektet er økt samarbeid mellom campus om spesifikke utdanninger, og utvikling av læringsverktøy som ivaretar studentaktivitet og praksisnær under-visning, forteller førsteamanuensis Randi Beate Tosterud. Hun er en av to ansvarlige for prosjektet.

Tosterud tror det er helt avgjørende at regjeringen bevilger penger til slike prosjekter da det trolig er mange universiteter og høyskoler i Norge som har et ønske om å bli bedre på undervisning, men mangler kapasitet som følge av allerede stramme budsjetter. – Prosjektet vårt er jo helt sammenfallende med de grunnleggende strategiene NTNU ønsker å arbeide med, men uten finansiell støtte utenfra kunne prosjektet antagelig aldri blitt noe av, mener Tosterud.

Samtidig var det altså kun 16 prosent av prosjektene som fikk innvilget støtte i fjor. Til tross for dette mener man i Diku at alle skal kunne høste frukter av satsingen etter hvert.

– Midlene muliggjør et større utviklingsarbeid som strekkes over tid. Og kanskje viktigst, resultater, nye metoder og verktøy skal deles slik at de kan komme alle utdanningsmiljøer til gode, sier Diku-direktør Harald Nybølet i pressemeldingen.

Flere nyheter: NTNU topper omdømme-kåring

Bra tiltak

Statsvitenskapsstudentene Øyvind Skogvoll (30) og Vemund Straum (21) er av de som ikke er i tvil om at dagens undervisning kan bli bedre.

[ image ]
Foto: Jonas Halse Rygh
FORBEDRING: Vemund Straum ser behovet for en forbedring av dagens undervisning, men er skeptisk til om mer digitalisering er løsningen.

– Min erfaring er at forelesninger som undervisningsform er lite inter-aktive, sier Skogvoll. Om du skal være aktiv i forelesning må du også tørre å ta ordet foran flere hundre medstudenter, legger Straum til.

Når det gjelder å benytte digitale verktøy i større grad enn i dag, er Skogvoll og Straum noe mer skeptiske. Da må man i hvert fall ikke gjøre det kun for å gjøre det, mener de.

– Det viktigste er uansett at foreleserne faktisk kan benytte seg av teknologien som er tilgjengelig. Flere forelesere har mer enn nok med powerpointen, sier Straum fleipende. Men selv som Skogvoll og Straum synes det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hvordan undervisningen ideelt sett bør være, er de samstemte om at satsing på undervisning – det er bra.

Søker også i år

NTNUs campuser er samordnet i søknadsprosessen. De leverte totalt seks søknader i fjor, hvorav kun det nevnte prosjektet på Gjøvik fikk støtte. Under Dusken har fått bekreftet at NTNU også søker i år, men nøyaktig hvor mange søknader de leverer er ikke avklart ennå. Fristen for å søke går ut den 8. juni.

Les også: [Underholdning] Metrobusser for hvite menn