Oppfordrer til klimakonkurranse mellom universitetene

Tidligere forsknings- og utviklings-minister Iselin Nybø foreslo nylig en frivillig klimakonkurranse mellom universitetene og høyskolene i Norge. Den går ut på at universitetene rapporterer om sine egne utslipp, samt bærekraft i utdanning og forskning på det grønne skiftet. Utslippene skal inkludere avfall, innkjøp og anskaffelser, arealutnyttelse, energiforbruk, energiproduksjon, og flyreiser innenlands og utenlands. For å gjøre det enkelt å følge med, er det foreslått at alt skal vises fram med vurderingskort og «poengtavler».

Leder Åste Solheim Hagerup i Studenttinget er positiv til en klima-konkurranse.

– Konkurransen er en motiverende faktor, sier Hagerup.

Studenttingets arbeidsutvalg har vært med på å utrede en miljøutviklingsplan for NTNU som skal på høring i løpet av våren.

– Den vil bestå av slikt som kutt på flyreiser, transport, energi og avfalls-håndtering, forklarer Hagerup.

Fokus på grønt skifte

Til nettstedet forskerforum forklarer rektor ved NTNU, Anne Borg, at NTNU har fokus på egne utslippskutt med og uten konkurransen:

– Jeg tenker at det er bra at vi får noen måleparametere som er de samme, slik at vi har et grunnlag for sammenligning og kan lære av hverandre, men jeg er ikke så opptatt av konkurransen som sådan. Jeg er mest opptatt av at vi får til å bidra til et grønt skifte og at vi får til å redusere klimaavtrykket vårt.

Aksel Tjora, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, stiller seg kritisk til at konkurransen skal handle om universitetenes egne utslippskutt.

– Det er ikke dette som betyr mest i det store og hele. Skal universitetene konkurrere, må de konkurrere, eller helst samarbeide, om de rette forskningsspørsmålene. Vi burde heller tenke mer fundamentalt på klima, og forske på hvordan forbrukersamfunnet har ført oss dit vi er i dag.

Skalkeskjul

Ifølge Tjora blir det grønne skiftet fort et skalkeskjul for å fortsette som før. NTNUs fokus på innovasjon kan overdøve viktigere fundamental forskning som viser hvorfor vi er der vi er i dag.

– Vi ser at skolene har klima-bevissthet rundt sortering, men elevene burde heller lære seg å kjøpe mindre. Man redder heller ikke verden ved å kjøpe klimakvoter. Modellene til fag som samfunnsøkonomi og mange ingeniørfag har markedsvekst og innovasjon som premiss. Dette er problematisk.

At klimaforskning fokuserer mer på teknologisk innovasjon enn samfunnsforskning og humaniora kan NUPI-forsker Indra Øverland og professor Benjamin Sovacool (University of Sussex) bekrefte. De har analysert 1300 milliarder amerikanske dollar med forskningsfinansiering, og sett at i perioden fra 1990 til 2018 ble mindre enn 4,6 prosent av forskningsmidlene brukt til forskning knyttet til klima. Bare 0,12 prosent ble brukt innenfor samfunnsforskning på hvordan en kan begrense klimaendringene.

Tjora poengterer at det til og med i undervisningen er et fokus på innovasjon fra NTNUs side:

– NTNUs innovasjon innenfor eksemplevis IT handler om økt bruk av apper og internett. Verdens nettbruk overtar flytrafikken som klimaverstinger og begrenset og bevisst nettbruk bør legges til grunn for sosialt rettede innovasjoner.

På NTNUs årlige ledersamling i Oppdal ble Nybøs forslag om at også bærekraft i utdanning og forskning på det grønne skiftet skal rapporteres og være en del av konkurransen. Studenttinget var til stede.

Universiteter må samarbeide

Flere universiteter har vært skeptiske til klimakonkurransens påvirkning på blant annet akademisk frihet, eller at dette bare blir nok en boks å krysse av. Hagerup har forståelse for eventuell skepsis til det foreslåtte konkurranseaspektet som skal intensivere bærekraftig forskning, men poengterer at omstilling er nødvendig.

– De som klimastreiker i dag skal bli studenter, og da må NTNU møte kravene de stiller, mener Hagerup.

Tjora synes bærekraftsmålene er greie, men er kritisk til ideen om bærekraftig vekst.

– Økonomisk vekst kan være bra, men den store veksten i verden klumpes stadig mer innenfor de store selskapene, og vi burde heller ha større fokus på jevn fordeling av veksten. Skal man gjøre noe med klimamessig «impact», må man forske kritisk på hvem den økonomiske veksten gavner og innta en mer verdibasert forskning og undervisning som viser hvorfor vi er der vi er i dag, og hvordan vi som samfunn kan løse problemene. Universitetene er nødt til å samarbeide og være kritiske sammen.

Dette skjer på de andre Universitetene:

• Høgskulen på Vestlandet, HVL, er positiv til konkurransen og et konkret tiltak er at HVL skal innføre miljøstipend for de som vil reise med tog og buss på Erasmus-utvekslingsopphold med Erasmus+.


• Norges handelshøyskole, NHH forteller Studvest at de tar utfordringen fra HVL.


• UiO skal utrede en ny miljø-strategi i 2020, men rektor Svein Stølen er usikker på om de skal melde seg på konkurransen på grunn av det praktiske rundt målstyringen.


• Rektor ved NMBU, Sjur Baardsen, er positiv til klimakonkurranse på universitetenes klimafotavtrykk.

Kilder: Khrono, forskerforum, studvest, uniforum