Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Kutt skaper misnøye blant drama- og teater-studenter image

Kutt skaper misnøye blant drama- og teater-studenter

Studenter uttrykker frustrasjon over kutt i studiepoeng og tomme stillinger, samtidig som det ikke er planer for at studiet skal legges ned.

Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM) ved NTNU er ansvarlig for studiene, filmvitenskap, film- og videoproduksjon, medievitenskap, kunsthistorie og drama og teater. Universitetsavisa (UA) skrev 31. januar om at to professorat ved studiet for drama og teater står tomme etter at en ansatt sluttet i 2019, og en i 2020. Både studenter og ansatte uttrykker misnøye med at stillingene ikke er fylt, og er bekymret for ytterligere innstramminger ved studiet.

Studenter og ansatte er frustrerte: Krisemøte ved drama og teater

Aksjonerer for å bevare studiet

[ image ]
Foto: Privat/Helene Kragh Fosse

Helene Kragh Fosse (25) og Tommy Jee Westermann (22) tar begge bachelor i drama og teater. De er programtillitsvalgte for studiet, samt ledere av aksjonen «Bevar teatervitenskap: Leve Drama og teater NTNU!». Aksjonen har til nå oppnådd å få et planlagt kutt i studiepoeng utsatt fra i år til neste år.

– Dette er noe som gjør at faggruppen ved programmet får mer tid til å ruste seg opp og forsøke alt de kan for å beholde det faglige innholdet i dagens bachelor.

I tillegg er det uro omkring mangelende erstatning av stillinger som står tomme etter at ansatte slutter.

– Det er flere undervisere på programmet som over de neste årene går av med pensjon, vi har mistet én allerede som gikk av i juni 2019, uten at fakultetet tydelig vil erstatte disse stillingene.

Les også: Millionsatsning på ny og bedre undervisning

[Debatt] Tilbakemeldingene ved universitetet er for dårlige

NTNU ikke alene om sparetiltak

Professor Bjørn Rasmussen ved Institutt for kunst- og medievitenskap forteller til UA at han også er bekymret for virkningen innstramming kan ha på studietilbudet og studiets omdømme, og at dette er uheldig da også forskningen på faget er unik. Han mener at fagområdet deres dessverre er spesielt utsatt, ettersom det er relativt lite.

– Humanistisk fakultet skal spare penger, og jeg opplever nok at det er lett å angripe de fagene som er små fra før, uttaler han i UA-artikkelen.

Fosse forteller at hun selv flyttet til Trondheim fra Bergen på grunn av at NTNUs studie er det eneste som tilbyr denne praktiske og teoretiske utdanningen i drama og teater. Hun understreker også verdien av studiet slik det er per i dag.

– Hos oss blir det utdannet lærere, dramapedagoger, dramatikere, dramaturger, teatersjefer, utøvende scenekunstnere, teknikere, ledere av frie teatergrupper med mer. Alle de nevnte er uhyre viktige i dagens samfunn.

Fikk du med deg? NTNU topper omdømme-kåring

Ingen planer om å legge ned

[ image ]
Foto: Cathrine Solemslie Sæther
NTNU og UiB er alene om å tilby denne formen for drama- og teater-studie i landet.

Fosse og Westermann framhever et annet uheldig moment ved at drama og teater ved NTNU svekkes ytterligere: studiet i Oslo ble for noen år siden nedlagt med den begrunnelse at studiemiljøet i Bergen og Trondheim var sterkt nok til å kompensere.

– I 2017 og 2018 ble faget forsøkt nedlagt ved UiB, men etter en aksjon klarte de beholde den ene stillingen som var truet, og dermed hele programmet. Enda en gang er fagmiljøet nasjonalt truet av endringene som vil bli gjort ved NTNU, og vi ser stor støtte fra resten av Norges fagmiljø.

Instituttleder Jon Raundalen ved IKM understreker til UA at det er ingen planer om å legge ned studiet. De har imidlertid bestemt at én av syv stillinger ikke skal erstattes, en beslutning tatt i lys av mange pensjoneringer på kort tid.

– Vi frykter at ytterligere krisemaksimering kan bidra til en oppfatning av at studieprogrammet skal legges ned. Det er det overhodet ingen planer om - faget har stor tilstrømming og er høyst oppegående faglig, med svært engasjerte studenter, sier Raundalen til UA.

Dette er Westermann og Fosse enige i. De understreker at studiet har sterk faglig kompetanse, og at studentene generelt er godt fornøyd med studiet.

– Studentene er i overtall veldig fornøyd med slik studieløpet vårt er lagt opp nå. Undervisning, både praktisk og teoretisk, er av høy standard, og studentene føler de har høyt læringsutbytte.

Det er også derfor de er frustrerte og bekymret over eventuelle videre kutt. De har allerede et breddeår samt 7,5 studiepoeng som ikke er fagspesifikke.

– Hvordan kan de ta vekk enda flere fag som omhandler det vi har valgt å studere? Alle studentene er enige om at kuttene i fagspesifikke studiepoeng er helt forkastelige. Stemmen står klart: ikke tynn ut bacheloren vår!

Les også: Dette er NTNU-forskningen som kan gjøre treningen din bedre

Som lyn fra klar himmel

Fosse og Westermann trekker fram at dårlig kommunikasjon og lite informasjonsflyt mellom fakultetet og studentene ikke har hjulpet situasjonen.

– Det kom som lyn fra klar himmel for de aller fleste studentene. Vi er frustrerte, og flere føler seg tråkket på. Studentene sier at de ikke får det de ble lovet da de startet på studiet, spesielt i sammenheng med kutt i studiepoeng.

Studiekvaliteten oppleves imidlertid fortsatt som høy, men flere studenter merker at lærere er presset. Dette bekrefter Rasmussen i intervjuet med UA, hvor han sier at de er blitt færre til å drive undervisning og forskning samt til å veilede bachelorstudenter.

– Vi som programtillitsvalgte har vært i tett dialog med faggruppen, og det er tydelig at de er stresset og frustrerte over situasjonen. Vi tror ikke dette går utover kvaliteten på undervisningen per i dag, men vi observerer lærere som jobber på spreng med å holde ting oppe, forteller Fosse.

Westermann og Fosse mener sparing og kutt i studiet er del av et større og mer utbredt problem.

– Vi ser tendenser og har en frykt for at dette kan være den første dominobrikken i fallet for norsk teatervitenskapelig forskning og utøvende kunst.

Les også: UD skriver om forrige tiårs teknologi