Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Studier ved CERN image

Studier ved CERN

Vi har snakket med tre studenter som har skrevet oppgaver og jobbet ved CERN.

CERN er verdenskjent for sine revolusjonerende vitenskapelige funn. De er mindre kjent for sine mange studentmuligheter. Som student er det ikke alltid like lett å skaffe seg relevant arbeidserfaring som er fleksibel nok til å passe rundt studieplanene og faktisk er lærerik.

Les også: Antropologi, hva er det?

For Sondre, Marius og Silje har arbeidet ved CERN i Genève både vært drømmen og redningen. Der har de funnet arbeid som passer for tekniske, teoretiske og administrative studenter.

Strålestabil doktorgrad

Doktorgradsstudenten Sondre Vik Furuseth har bakgrunn som sivilingeniørstudent på Fysikk og Matematikk studiet til NTNU. Masteroppgaven skrev han ved CERN og der trivdes han så godt at han kom tilbake for en doktorgradsoppgave.

Han begynte å drømme om CERN på videregående, og da han med klassen besøkte stedet hvor magien skjer på nært hold bestemt han seg for å studere fysikk og matematikk.

– Jeg har alltid likt matte, spesielt den typen som beskrev naturen rundt meg, men å se koblingen mellom teori og virkelighet så tydelig var noe helt spesielt, sier han.

Les også: Student-NM i ergometerroing.

Nå er han selv forskerspiren som får jobbe med teknologi i verdensklasse. Doktorgradsoppgaven handler om det Furuseth kaller strålestabilitet. Han regner på hvordan man kan sørge for at partikkelstrålen i akseleratoren ikke treffer veggene rundt, og stabiliseres.

Om strålen ikke stabiliseres så vil den kunne smelte gjennom materialene den beskyttes av og i verste fall ødelegge store mengder dyrt utstyr. At forskningen har en reell konsekvens finner han veldig givende.

– Det er jo gøy å bruke det jeg har lært på studiet for noe som har praktisk betydning. Jeg har ofte hørt at jeg ikke kan forvente å bruke det jeg har lært i praksis, men det får jeg nå.

Til andre studenter anbefaler han å søke selv om det virker overveldende og uoppnåelig. Han har lest gjennom en del søknader og og sier at din definitivt ikke kommer til å være den verste.

Les også: Grovt gode knekkebrød.

Simulert masteroppgave

Masterstudenten Marius Mæhlum Halvorsen studerer Fysikk og Matematikk ved NTNU og jobber sammen med CERN for å skrive hovedoppgaven hos dem.

Også Marius var på klassetur til CERN, og ble inspirert til å fortsette med fysikk. Teknologi har alltid vært en lidenskap, spesielt når det kunne anvendes til praktiske formål.

– Jeg liker at jeg kan bruke fysikken til noe konkret, det var sånn jeg endte opp i anvendt fysikk, forteller han.

Nå jobber han med halvleder-detektorer og hvordan partikler genererer signaler. For dette brukes simuleringer for å observere teoretiske forandringer i partiklenes farvann når de beveger seg gjennom en detektor. Dette gjør han sammen med LHCb eksperimentet, som forsøker å forstå hvorfor universet består av mer materie enn antimaterie.

[ image ]
Foto: Jonas Halse Rygh
Sondre Vik Furuseth skrev sin master ved CERN og jobber der nå.

Les også: Samtalen om psykisk helse må endres.

– Forenklet så ser jeg på målenøyaktigheten av partiklene, forklarer han.

Til de som ønsker en karrierestart ved CERN anbefaler han å dra etter fjerde studieår, selv om man kan dra tidligere. Det er da man får de mest relevante og interessante arbeidsoppgavene. Han påpeker også at karaktersnitt ikke spiller så stor rolle som en kanskje tror, og at alle studenter som har lyst bør prøve seg.

Administrativt ansvar

CERN har en rekke muligheter for studenter innenfor anvendt fysikk, ulike ingeniørfag og informasjonsteknologi, men de finnes også muligheter for de med mer administrative bakgrunner.

Masterstudenten Silje Uhlen Mausen har studert både nanoteknologi og entreprenørskap ved NTNU. Hun skrev masteroppgaven sin som student ved CERN og er nå ansatt der. Hun forteller at ansvaret har vært betydelig fra start.

– Jeg jobber mye med koordinasjon av andre studieprogram, rekruttering og markedsføring. Spesifikt ser vi på hvordan teknologi kan overføres fra høyenergifysikk til nye start-up selskaper i andre felt, forteller Mausen.

Les også: Den kronglete veien Samfundet til Trøndelag teater.

Hun forklarer at det finnes programmer for både master- og doktorgradsstudenter i tillegg til det mer standard sommerprogrammet. Det er også mulig å skrive en bacheloroppgave ved senteret. En fullstendig oversikt finnes på CERN sine nettsider. Fristen for å søke disse programmene er 25. mars, og krever et anbefalingsbrev fra en tidligere professor, eller relevant praksisplass, i tillegg til en mer standard CV og karakterutskrift.

CERN-oversikt for en forvirra student

Masterprogram: Tekniske og administrative studenter. 4 til 12 måneder. Søknadsfrist 25. mars. Doktorgradsprogram: Tekniske studenter. 6 til 36 måneder. Søknadsfrist 25. mars. Sommerprogram: Tekniske studenter. 8 til 13 uker. Søknadsfrist utløpt. Korttidspraksis: Tekniske eller administrative studenter. 1 til 6 måneder. Åpen søknad. Alle stillinger er betalt.

Mausen, som selv har deltatt i masterprogrammet for administrative studenter, forteller at oppgaven kan skrives enten under eller etter oppholdet. For mange tekniske studenter vil masteroppgaven være direkte relatert til arbeidet, mens flere av de administrative skriver urelaterte oppgaver og benytter muligheten som mer praktisk erfaring. Hun ønsker også å poengtere at flere studenter også tar turen uten å skrive en oppgave om den.

– Det fine er at oppholdet kan tilpasses dine behov så lenge det aksepteres av universitetet du tilhører. Selv tok jeg studiefri den første halvdelen og skriver masteroppgaven i den andre.