Indøkrevyen tar litt for mye på fatet, men byr fortsatt på mye godt

Fingrene på fatet kunne gjort seg med en finpuss, men har svært livlige skuespillere og noen gullkorn

Publisert Sist oppdatert

Tittelen på Indøkrevyen er Fingrene på fatet og åpningsnummeret «Vi vil ha alt» minner en del om fjorårets UKErevy – premisset er tilsynelatende likt med referanser til forbruk og klimakrise som vi nordmenn ikke gidder bry oss om.

Les også: Bærekraftige møbler.

Fingrene på fatet er et solid og godt gjennomført show, men kunne godt vært finpusset avsluttingene på sketsjene sine litt, mener vår journalist.

Det innledende verset til åpningsnummeret har litt merkelig rytme, men innen refrenget kommer i gang er det god stemning i Verkstedhallen. Sangtekst på skjerm forsikrer at publikum ikke går glipp av noen vitser. Selv om sangpresentasjonene ikke er helt på topp er det klart at skuespillerne evner å engasjere publikum.

Første sketsj ut handler om en servitørs møte med velkjente hipster-figurer og er litt forutsigbar - den er trygg og har noen gode vitser, men det er ikke en veldig sterk start. Vi får imidlertid se mer av denne historien og neste tilhørende sketsj, «Byråkrati», er heldigvis blant revyens beste.

Blant de sterkere sketsjene i første akt er «Født i feil generasjon», en herlig absurd sketsj, og «Backflipen», en enkel sketsj med artig og kreativ utvikling som skaper skikkelig stemning i salen. «400 tonn aluminium» og «Min nye kjæreste» er gøyale musikalnummer hvor sistnevnte er både morsom og sterkt sunget. De har ikke de mest kreative premissene, men er godt gjennomført.

Les også: Flikkflakker rett inn i hjertet.

Andre akt er sterkere enn første, spesielt når det gjelder musikalske numre og sangpresentasjoner. Det er en rekke fengende numre og sangen om M-ordet (mensen) er spesielt god. Bandet får også vise seg litt mer fram, særlig under «Overture» hvor de med egne sangere setter stemningen med en fengende medley.

Gjennom hele showet er bandet stødig og holder tempoet oppe med gode overganger mellom numre. I andre akt får vi kanskje kveldens mest imponerende nummer: «Protest mot alt» som er kreativ, svært godt gjennomført og veldig artig. Denne og «Byråkrati» er muligens revyens sterkeste sketsjer. Utenom disse er en sketsj om UDis vurdering av asylsøkere artig så vel som en sketsj med noen kreative forslag til hvordan forbedre Norges fylkesinndeling.

Revyen byr på mye samfunn- og samtidssatire, men Trondheim og studentlivet er naturligvis ikke glemt. «Sofasøndag» og «Ung rekruttering» kommer med vitser om Indøk-livet og press i studiehverdagen og blir svært godt mottatt av egne. Videre kan jeg se for meg at en overraskende genuin «Baren på Samfundet» rørte et par i salen som nærmer seg slutten av graden sin.

Les anmeldelsen: Tame Impala - The slow rush

Det som dessverre er gjennomgående hos mange av sketsjene er et behov for redigering. Flere varer for lenge og mister drivet. Det er videre flere svake punchlines hvor numrene hadde vært godt tjent med å bare avslutte sketsjen i tide heller enn å måtte ha en designert punchline. Noen ganger er mindre mer. Temaet til revyen er heller ikke veldig banebrytende og et par numre er noe forutsigbare.

Avslutningsnummeret oppsummerer hele showet i en fengende og godt gjennomført sang der skuespillere, dansere og band får vist seg fra sin beste side. Budskapet til dette nummeret gir imidlertid en dobbeltbetydning til Fingrene på fatet som gjennom showet sto som satire på forbruk og likegyldighet. Uheldigvis er denne sekundære betydningen noe motstridende med den første og ikke komplementær. Dette betyr at avslutningen og da revyens tema oppleves som noe forvirrende.

Les også: Vil fjerne kjønnspoeng.

Fingrene på fatet er preget av solid innsats fra alle involverte, og har noen veldig artige og kreative sketsjer. Revyen ville imidlertid tjent en del på mer terping og redigering av sketsjer som mister tempo og punchlines som bommer.

Powered by Labrador CMS