Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Bærekraftig promille på konsert image

Bærekraftig promille på konsert

Drikker du øl på konsert? Det går fint, bare ikke vær guttakrutt i baris på Lemaitre.

At alkohol og konsert utgjør et like kjent radarpar som Bahareh Letnes og Per Sandberg i norsk kontekst, er en påstand de færreste vil argumentere mot. Det forekommer selvsagt variasjon i henhold til inntaket folk har på konsert, og promillenivå på konsert forekommer i mange uttrykksformer: Fra rolig nikking til musikken med en kald halvliter i den ene hånden på torsdagskonsert, til en hoppende gjeng gutter i baris på Lemaitre i Storsalen. Alkohol utgjør i mange sammenhenger den konstante faktoren som alltid er til stede i konsertsammenheng.

Nå undres det kanskje på om denne artikkelen har bestemt seg for å forsvinne ned i det mørke kaninhullet avholdsbevegelsen og moralpolitiet har, men ta det med ro. Dette skal stå på trykk i en studentavis. Spørsmålet blir heller hva som kan ligge bak det jevne konsumet av alkohol på konserter, og hvordan konserten som en av de mest forutsigbare drikkearenaene man finner, blir påvirket av dette.

Kommentar: – Jeg HATER fade-outs.

Uteliv og konsert, hånd i hånd

Bjarte Øvregård har lang fartstid fra konsert- og utelivsbransjen under beltet, og har fungert som Øyas barsjef siden rundt 2014, ifølge han selv. Når det kommer til hvordan alkoholkonsum på musikkarrangementer er med på å strukturere hvor konserter blir arrangert meddeler han følgende:

– Vi er vant med å tenke at er det en konsert så finnes det en øl der, men nå er det veldig mange aktører i utelivet som tenker at er det øl der, så kan man ha en konsert der, sier han.

Samtidig medfører tilstedeværelsen av skjenkemuligheter på et utested gjerne en ekstra belastning for arrangøren, da det medfører en lovpålagt pakke om sikring av stedet som gjerne utgjør en merkostnad for arrangøren.

[ image ]
Foto: Jonas Aagaard
METALLFOLK ER BEST: Bjarte Øvregård sier metallfans oppfører seg bedre enn en del andre fans.

– Hvis jeg har en kafè der jeg serverer te, kaffe og vafler, og så skal jeg ha inn en singer-songwriter som skal spille litt fin musikk inne i hjørnet, så betaler jeg i prinsippet kun for en singer-songwriter. Hvis jeg har et serveringssted med skjenkebevilling med plass til hundre stykker, men skal ha det klokken ni på kvelden, da betaler jeg også for sikkerheten rundt, som politiet gjerne pålegger at jeg skal ha. Fordi det er sunn fornuft å ha sikkerhet, forklarer han.

Det skal ikke store fantasien til for å se for seg at det gjerne er greit med en vekter eller to når det inntas reale, norske lørdagsmengder med øl før konsertstart. Selv om godt bedrukne mennesker ikke akkurat er uvanlig på konsert, er det, selvsagt, også forskjeller på fyllerisikoen man assosierer med forskjellige typer konserter.

– Metallsjangeren er forferdelig billig i drift. Du setter en vekter på fem hundre mann, og så står den vekteren nesten bare og klør seg i navlen. Så er det andre sjangre der det beviselig er flere gnisninger, og det er mange som kommer på en konsert uten å ha en interesse for musikken. De er mer interessert i konteksten på en måte.

Konserter blir det likevel ikke med det første: Samfundet er stengt!

Bedre oppførsel enn foreldrene

Har man vært på en del konserter selv, vil man fort danne seg et bilde av hva som utgjør motpolen til metallsjangeren med tanke på den konteksten de som kommer søker. Et godt eksempel kan være forskjellen på å se Kjartan Lauritzen i Storsalen satt opp mot å sjekke ut ny musikk på Knaus. På den korte turen fra Knaus til Storsalen kan en, i nevnte eksempel, fort underlegge mer kulturell distanse enn det man gjør ved å fly Oslo-Kairo. Samtidig som dette er lett å henge seg opp i, advarer Bjarte mot å knytte dette for tett opp mot spesifikke musikalske uttrykk, og heller opp mot konteksten arrangementet i seg selv legger opp til.

– Jeg tror vi kommer til å merke de neste fem-ti årene at folk er mer bevisste på hva de drikker, og hvor mye. Store deler av den ungdomsfylla vi så på 80- og 90-tallet er i ferd med å forsvinne, men vi er så opptatte av å lese overskriftene om Tryvann at vi ikke får det med oss.

Mikro-ølrevolusjonen

Når det kommer til grunnlaget for prediksjonen, trekker Bjarte inn framveksten av håndverksøl fra mikrobryggerier på alkoholmarkedet.

– Det som jeg liker å kalle for mikro-ølrevolusjonen. Der sånne mindre aktører som Nøgne og Kinn og de andre kom og begynte å albue seg inn og lage seg litt plass. Det har vært veldig sunt for både alkoholbransjen, men også det norske alkoholkonsumet generelt.

At mindre bryggerier har klart å spise seg inn i markedsandelen til de store norske bryggeriene som Ringnes og Hansa-Borg, er et skift innenfor alkoholbransjen det er vanskelig å se bort ifra. Det har ikke bare bidratt til å endre på konsummønsteret til folk når de kjøper øl, men også tvunget de store bryggeriene til å utvide egne sortiment. Dette for å kunne møte den økte etterspørselen etter et tilbud som ikke består av bare Ringnes eller Ringnes Lite. Bjarte har i sitt virke merket dette godt på festival.

[ image ]
Foto: Jonas Aagaard
BARSJEF PÅ ØYA: Bjarte Øvregård forteller at folk drikker mindre på konsert, men at de kjøper mikro-øl av høyere kvalitet.

– Jeg føler at fyll på festival ikke lenger er den allesteds nærværende risikoen det har vært tidligere. Det er veldig heldig for meg om du da får etablert at mikro-øl er kult. Det er hipt å gjøre det. Da kan du selge et bedre produkt til en høyere pris. Folk drikker mindre, blir mindre fulle og alle er fortsatt like happy.

For den jevne konsertgjenger bør dette virke som oppløftende nyheter, selv om tanken på dyrere øl kanskje ikke lar seg forene med at studielånet utgjør manges økonomiske hverdag her i Trondheim. Samtidig er det heller ikke noen grunn til å moralisere over at det drikkes øl på kulturarrangementer, og kan for mange være en inngang til økt kulturinteresse.

– I korte trekk da, kan en si at alkohol har en plass i kulturen, men så må vi heller ikke glemme at kulturen har en plass i alkoholen.

NTNU Stengt: Men helt tomt på campus er det ikke

Demokratisering gjennom alkohol?

Det bør ikke komme som noen bombe at vi nordmenn er eksepsjonelt glade i kombinasjonen alkohol og sosialisering. Det gjør muligheten for å drikke øl med gode venner til et godt insentiv for å bli med på kulturelle opplevelser som man kanskje ikke ville dratt på uten at de to førstnevnte faktorene var til stede.

– Hvis man skal ha et bredt nedslagsfelt og sørge for at flest mulig har best mulig tilgang og blir lokket inn i kulturen, er arenaer der det selges alkohol en veldig bra plass å starte på. Bjarte resonnerer, før han utdyper:

– Jeg kan stå for å si at alkohol er en stemningsskapende faktor. Den er stemningsskapende for både de som drikker det og de som ikke drikker det.

Samtidig oppfordrer han til å bruke sunn fornuft i vurderingen av hva slags konsum som skaper god stemning.

– Alkohol er jo en farlig ting, men som med alle andre ting – det er bruken som er det største problemet. Vi ønsker ikke å oppfordre folk til å kjøpe tolv og tolv øl, og styrte de på slutten av kvelden. Det er jo bare tull.

GoFundMe i øl-versjon

Det er nettopp den balansegangen Bjarte, og andre som arrangerer festival i Norge, må hanskes med når de planlegger neste års festivalopplevelse. På den ene siden er alkoholsalget en av de inntektskildene som muliggjør kulturtilbudet festivalen kan tilby.

– Men til syvende og sist så budsjetterer de større norske festi-valene nå med opptil 30 prosent av omsetningen sin i alkohol. Det er fordi at når en har holdt på lenge nok, så vet en at «okei, kommer det så mange stykker, så kommer de til å kjøpe så mange øl». Det er penger vi kommer til å få, da må vi også regne med å bruke det på noe. Hvis vi ikke bruker de pengene, så er det ikke kultur vi driver med, da er det bare business, sier han.

Samtidig som det, spesielt etter 2011, utgjør en stor ekstrakostnad å skjøtte festivaldeltakernes eventuelle fyllestreker fra festivalens side.

– Etter den nye ordensvaktloven i 2011 ble det plutselig et helt annet bilde for arrangørene. Der de før kunne ha sine egne vakter som de lønnet selv, kan de nå ikke det lenger, og det endret økonomien hos helårsarrangørene i veldig stor grad. For å sette ekstrakostnaden dette medfører i kontekst viser Bjarte til antall vektere som trengs for å bemanne et arrangement som Øya.

– På Øya tror jeg vi har 102 vektere fra PSS. Hundre og to vektere, det tilsvarer alle vekterne som er på jobb en heftig lørdag rundt studiestart rundt Youngstorget og oppover Grünerløkka.

Kommentar: Dere som hamstrer matvarer, hva faen er det dere holder på med?

Bruk din forbrukermakt

Neste gang du drar på konsert eller festival, kan du kanskje tenke litt over rollen alkoholkonsumet ditt faktisk spiller for konserttilbudet du vil få i ettertid. Her kan man med god samvittighet unne seg noen øl ekstra for å øke overskuddet som går til framtidige bookinger. Bare pass på at du ikke ender opp så kanakas at det i neste runde må leies inn flere vektere fordi du selv sto og skravlet ved baren og overdøvde den stakkars singer-songwriteren som endelig skulle spille konsert.

Ikke oppfør deg som gutta krutt i baris på Lemaitre, som med sin kombinasjon av hopping og promille utgjør en fare for alle under 1,75 i umiddelbar nærhet. Vær heller en ansvarlig konsertdeltaker, og jobb for å gjøre Bjartes avsluttende antagelse sann:

– Jeg tenker at hvis alle de som drakk alkohol, drakk alkohol mens de var på et kulturarrangement, da hadde vi alle sammen drukket mindre alkohol og alle hadde vært mer fornøyde med den alkoholen de drakk.