Vil endre hvordan nazister blir dømt på Samfundet
Storsalen skal på lørdag stemme over om å endre rutinene rundt «naziparagrafen» og samfundsrett.
Samfundsrett
- Samfundsretten blir nedsatt for å avgjøre tvister mellom medlemmer.
- Retten vil bestå av syv medlemmer og to varamedlemmer. Samfundet velger 13 medlemmer, før hver av partene velger bort to av de.
- Retten velger selv sin leder og bestemmer selv framgangsmåten for undersøkelse og avgjørelse i saken.
- Retten skal komme med skriftlig kjennelse som må være ledsaget av premisser. For at dom skal kunne avsies, må alle medlemmene ha vært til stede ved alle forhandlingene for retten. Rettens avgjørelse er endelig.
I Samfundets lover står det at ingen som er deltakere i organisasjoner med klart nazistisk eller rasistisk grunnlag kan være medlemmer av Studentersamfundet. Dette er beskrevet i §2.4, også kjent som «naziparagrafen». Blir man anklaget for å være nazist avgjøres dette ved samfundsrett, en sjelden brukt prosess på Huset.
Sist gang noen ønsket seg samfundsrett var 2011, men anklager trakk saken etter å ha blitt informert om hva det ville innebære.
Forslaget går ut på å endre §2.5, som beskriver hvordan saker som kommer inn under §2.4 skal avgjøres.
Det blir foreslått at man endrer paragrafen fra «samfundsretten avgjør saker som kommer inn under §2.4» til «Styret avgjør saker som meldes inn under §2.4. Sakens parter kan anke Styrets vedtak inn for samfundsretten. Ved en eventuell anke trer vedtaket ikke i kraft før anken er behandlet.»
Det vil si at om man blir anklaget under §2.4, er det Styret som først får se på saken, i stedet for at den går rett til Storsalen. Forslaget er blitt framsatt av medlem av Rådet, Snorre Vestli.
Han forklarer at samfundsretten er en tung og stor prosess og ikke et naturlig sted for slike saker å begynne.
§2.4 -- «Naziparagrafen»
«Ingen medlemmer eller deltakere i nazistiske eller andre organisasjoner som står på et klart rasistisk grunnlag, kan være medlemmer i Studentersamfundet i Trondhjem. Dette gjelder også for åpent erkjente rasister, nazister og sympatisører av disse organisasjonene.»
– I en tid hvor det kanskje er høyere sannsynlighet for å få slike saker, er dette uheldig når det er en så komplisert og skummel prosess. Hvis du er anklaget under §2.4 i dag, så er den eneste muligheten å si fra seg medlemskapet umiddelbart, eller å måtte stå foran hele Storsalen, forklarer Vestli.
I stedet for å gå rett til Storsalen, ønsker Vestli at Styret først skal få se på saken og at samfundsretten heller burde være en ankeinstans. Han forteller videre at samfundsretten har en viktig funksjon, men at den ikke burde brukes mer enn nødvendig.
– Samfundsretten er en veldig tung og stor prosess. Det virker ikke hensiktsmessig at sakene starter der. Det er en naturlig ankeinstans for partene, men ikke der hvor sakene burde starte.
Les også: NTNU-foreleser skal ha brukt anonym Facebook-konto til å delta i rasistiske nettdebatter
Lovendringsforslaget ble opprinnelig lagt fram for Storsalen lørdag 22. februar, men da var det bare 91 stemmer for forslaget. Lovendringsforslag trenger over 100 stemmer i Storsalen for å bli vedtatt. Forslaget om å endre §2.4 vil bli stemt over igjen førstkommende lørdag.