Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Syndig limbo med en tynget prest image

Syndig limbo med en tynget prest

Corpus Christi melder ankomsten til en ny og spennende filmskaper.

Regissør: Jan Komasa

Spilletid: 116 minutter

Norgespremiere: 4. april

Da Parasite fikk Oscar for både beste film og beste fremmedspråklige film, føltes det som et stort øyeblikk for Hollywood. Dette har i etterkant også ført til at Parasite har dominert filmdiskursen, mens de andre nominerte i beste fremmedspråklig-kategorien dessverre ble mer eller mindre glemt. Blant disse finner vi Corpus Christi, som ble vist på filmfestivalen Kosmorama forrige uke. Filmen fortjener utvilsomt mer oppmerksomhet, og har muligheten til å bli et gjennombrudd både for både filmens regissør og hovedrolleinnehaver.

Filmen handler om Daniel, en ungdomskriminell som har funnet religion bak fengselsmurene. Gjennom hans tette vennskap med fengselspresten har han fått ordnet tidlig prøveløslatelse og en jobb på et sagbruk i en liten by sør i Polen. Det Daniel virkelig ønsker derimot er å bli prest, noe han aldri kan bli da han er dømt for en av dødssyndene: mord.

Daniel er en komplisert kristen som lett ledes inn i fristelse. Han feirer løslatelsen sin med dop, prostituerte og hard festing, samt tyveriet av en prestedrakt før han setter kursen mot sitt nye liv. I den søvnige landsbyen der ingen kjenner han, bestemmer Daniel for å introdusere seg selv som omreisende prest, og snart har han løyet seg til et vikariat i landsbykirken.

Mer film fra UD: Anmeldelse av Color Out of Space: – En pen, men laber skrekkfilm

Corpus Christi drives frem av et bunnsolid manus som virkelig forstår både karakterene sine og filmen vil formidle. I landsbyen er ingen av de kristne samfunnsledere ufeilbarlige, men i et miljø der alle kjenner alle blir presset om å opprettholde fasaden som god kristen viktig, og religion brukes i stor grad som sosial kontroll. Vi oppdager snart at landsbyen sørger for seks tenåringer som omkom i en bilulykke, og i et forsøk på å hjelpe innbyggerne oppdager Daniel at ulykken hadde et syvende offer som byen nekter å anerkjenne. De ser på mannen i den andre bilen som ansvarlig for å ha tatt barna deres fra dem, og tar sinnet sitt ut på hans enke. Daniel ser det som sin kristne plikt å bringe enken tilbake inn i varmen, og dette vekker sterke følelser.

[ image ]
Foto: AS Fidalgo
Daniel, spilt av Bartosz Bielenia, bruker fengselsterapi på landsbybeboerene.

Oppsummert høres plottet til Corpus Christi fort ut som et tungt samfunnsdrama, men en av filmens sterkeste sider er hvor mye humor og god satire den får plass til. Filmen lykkes i å ha både et uhøytidelig skråblikk på kristne verdier, og å ta karakterenes religiøsitet fullstendig på alvor.

Flere anmeldelser fra UD: Anmeldelse av Fremad: – Pixar går tilbake til sine glansdager

I en av filmens scener ber landsbyens ordfører og industrimagnat Daniel om å velsigne den nyåpnede fløyen av sagbruket. På vei dit truer han Daniel til å slutte å rive opp i sorgen som tynger beboerne. «Du har kanskje makten, men jeg har rett.» svarer Daniel. «Du har kanskje rett, men jeg har makten» kommer det fra ordføreren.

Senere får Daniel byens rikeste til å knele i gjørma i bønn. De har kanskje ikke respekt for presten på tomannshånd, men ute blant folk er de villige til å gjøre alt for vise ærefrykten sin. I tillegg til et sterkt manus er Bartosz Bielenia strålende som Daniel, og han går overraskende dypt i rollen. Til tross for frykten for å bli avslørt som en løgner er han målrettet og har et dyptsittende ønske om å gjøre gode ting for de rundt seg, samtidig som han er tydelig tynget av en vanskelig fortid.

Regissør Jan Komaska har lykkes i å lage en film som ser og føles helt fantastisk ut. Filmen inneholder også en av de mest imponerende slagsmålene jeg har sett på film dette året. Det er tydelig at han er en presis og lovende ung filmskaper som vil bli spennende å følge framover.

Corpus Christi har norgespremiere 4. april, så det er bare å glede seg.

Mer fra UD:

Komplisert med komplimenter

Finnes det uønsket kunnskap? [Debatt]