Nexorum - Death Unchained

Solid dødsmetall med innslag av slappe fills

Publisert Sist oppdatert

Blackened death metal, en sjanger som virkelig ikke er noe å fnyse av med giganten Behemoth som flaggskip for de andre håpefulle, fikk i 2017 nok et tilskudd. Ikke fra Polen, men fra vårt kjære Trondheim. Nexorum, som består av medlemmer fra band som Khonsu, Chton og bandet som klarte å gjøre episk ekstremmetal om til en Eurovision-plage, Keep of Kalessin.

Nexorum har nå sluppet plata Death Unchained, som de selv forklarer at ikke er lagd for å finne opp hjulet igjen, men heller for å lage et solid album som de kan være stolte av i lang tid framover. De ordene setter seg fast når man tar reisen gjennom debutplata, som tar med seg mange av de gode kvalitetene fra tidligere band, så vel som en blanding av mer synth-symfoniske elementer på låter som «Great Horned King», vokalstil av samme type som vokalist George «Corpsegrinder» Fisher fra Cannibal Corpse og Blastbeats som seg hør og bør i dødsmetallscenen.

Les også: Tøyen Holding slapp vol 2

Bandet holder det de lover og de første tre låtene oser av kvalitetssikker og brutal metal, uten mye innovasjon men mye selvsikkerhet. Fjerde låt ut, kalt «Retribution», klarer ikke å leve like mye opp til forventningene, og tapping uten spenning eller treffsikkerhet på takta tar mye av skylda der. Når alt annet er så tight og velspilt føles dette partiet ut som noe som har blitt rasket med for å ha litt ekstra lys gitar, noe låta hadde klart seg fint uten.

Les også: Netflix’ Dracula is yet another show that falls prey to «clever» writing.

«Death Unchained» er neste låt ute, og vi er tilbake der Nexorum har vist at de kan sakene sine. Man hører 666 fra vokalen, og selv om det minner om ungdomsskolegutter i litt for store og svarte klær er vokalen så fet at det går bra. Vi er tilbake til harde riff, übertighte trommer samt en deilig og forvrengt bass. Fra her holder låtene høy kvalitet, hvor undertegnede sin personlige favoritt og albumets korteste låt, «Antediluvian Purification», virkelig får opp tempo til de grader at man forstår hvorfor den er så mye kortere enn resten av låtene.

Alt i alt er dette en solid plate, hvor diverse småting delvis ødelegger helhetsbildet. Låtskrivingen er god, og når Nexorum er gode er de jævlig gode. Bakgrunnslyden av billig synthorkester og slapp gitartapping ødelegger mer enn det hjelper, og føles ut som et dårlig forsøk på å gjøre låtene mer allsidige. Selv uten det blir det nok ikke årets beste album, men med enkle grep kunne det fort blitt et av de sterkere.

Les også: Duskens utallige anmeldelser!

Powered by Labrador CMS