False Heads - It’s All There but You’re Dreaming

Trioen fra østkanten av London slapp debutplata It’s All There but You’re Dreaming, til stor begeistring for den foreløpig lille fanbasen. Likevel er det grunn til å gjette på at denne kommer til å vokse med dette albumet, da de viderefører den skitne punk-trenden som har skylt over UK de siste par årene, med blant andre IDLES i spissen. Det finnes et potensial i False Heads, selv om de enda ikke kan måle seg helt med de stor gutta.

Les også: Linjeforeninger møtes i Minecraft

Åpningen «Whatever You Please» er en emo alt-rock-låt, og er egentlig ikke tonesettende for resten av albumet. Den er er langt fra like up-beat, og mer melankolsk enn man kanskje hadde håpet på. Likevel er dette den eneste låta som skiller seg ut. Det blir raskt tydelig at False Heads har lært av pionerene, eksempelvis Ramones, at man ikke trenger å finne opp hjulet på nytt hver gang man skriver en låt. «Whatever You Please» er det eneste unntaket fra denne regelen, og da er det synd at den kommer som åpningslåt.

Når det er sagt, hvorfor endre på en vinneroppskrift? False Heads prøver på ingen måte å innovere post-punken, men slenger seg på en trend. Mange av låtene framstår som like, men noen skiller seg også ut som potensielle bangers. «Help Yourself» er et godt eksempel, men den dedikerte False Heads-fansen vil kanskje være kjent med låta allerede fra et tidligere singelslipp.

Les også:Kjeder du deg i korona-isolat? Her er noen forlsag til bøker, filmer, serier og spill!

Det er et problem med albumet at såpass mange av låtene tidligere er sluppet som singler og EP-er. Noen av disse slippene er attpåtil ganske gamle, med EP-er fra flere år tilbake. De nye låtene kunne til sammen utgjort en god EP, da ville det vært enklere å se en tematisk sammenheng utover «dette er britisk punk». Det ville også passet bandet å ha færre låter i en utgivelse, da det ville blitt enklere å sette pris på hver enkelt låt.

En av de nye favorittene er «Slew», en seig låt med en fantastisk simplistisk gitarsolo i bridgen. Hooket her er fengende, og skiller seg ut fordi temposkiftene og tyngden faktisk gjør inntrykk. Dette er et godt stykke håndverk..

Les også: Karantene er ikke nødvendigvis en cockblock

Også avslutnngslåta «Rabbit Hole» er også en relansering av et tidligere singelslipp, men fungerer bedre i albumets kontekst. Det er en mørk låt laget for hyperenergisk live-show og klikk stemning. Det gir albumet en brå slutt på toppen av kurven, og herfra passer det overraskende godt å sette på repeat og begynne fra start igjen.

Alt i alt er It’s All There but You’re Dreaming et album som kunne klart seg enda bedre ved å kutte ut et par låter. Likevel er det et godt eksempel på den skitne, britiske punken som trender akkurat nå, og om man er fan av denne, kan man også nyte albumet. Det er ikke noe direkte galt med det, men man kan håpe på at det er et frampek til at neste album blir enda mer storslått.

Mer fra UD:

Korona får store konsekvenser for linjeforeningene

Studenter skal få ekstra økonomisk støtte