KOMMENTAR:

Vi ser i dag konturene av en framtidig krisekapitalisme

Koronakrisa viser oss en mulig framtid der demokratiske rettigheter og arbeideres økonomiske sikkerhet settes til side.

Publisert Sist oppdatert

17.mars publiserte tidligere FN-topp Erik Solheim en twittermelding der han så gode grunner til å være optimistisk på grunn av koronaviruset. «Koronaviruset gjør det klimaaktivister lenge har drømt om», skrev han, og henviste til en artikkel av Irans tidligere visemiljøminister Kaveh Madan. Madani argumenterer for at koronaviruset kan bli et vendepunkt i klimapolitikken: Forespørselen etter olje er i fritt fall, og færre av oss kan fly eller kjøre, da vi må holde oss hjemme og kommunisere på virtuelle måter i stedet. Solheim og Madani har sannsynligvis rett. Men måten koronaviruset håndteres på, er i minst like stor grad en kilde til frykt og uro for framtida, som til optimisme.

Les også: God gammeldags idealisering av undertrykkede kjønnsroller.

I Norge har regjeringa innført de strengeste tiltakene mot sivilt og økonomisk liv i fredstid. Krisesituasjoner krever ekstreme tiltak, og selv om en del av tiltakene selvsagt er nødvendige, er det ikke tilfeldig at de går betydelig hardest ut over lavtlønnede, fattige og arbeidere generelt. Hadde det ikke vært for opposisjonen, hadde permitterte arbeidere kun fått to dagers full lønn, i stedet for de regulære 15 dagene. Det i pervers kontrast til at regjeringa gledelig setter av tre milliarder som garanti hvis flyselskapet Norwegian går under som følge av krisa. Det bør derfor være tydelig hvem staten prioriterer i krisetider: De store selskapenes kapitaleiere.

Samtidig arbeider Erna Solberg flittig for å slippe unna de vanlige parlamentariske spillereglene. Opprinnelig ønska regjeringa fullmakter ut 2021, men det ble til slutt skalert ned til en måned. For regjeringa Solberg er dette en gammel drøm gått i oppfyllelse, da de ønska liknende tiltak både i fjor og i 2018. Selvsagt lover regjeringa å ikke misbruke fullmakten, men det er likevel grunn til dyp skepsis, noe ei rekke politikere, statsvitere og jurister har uttrykt. Særlig med tanke på presedensen det vil sette i møte med lignende kriser i framtida.

Les også: Sterke reaksjoner på studentenes krisepakke.

Klimaendringene og menneskelig press på naturlig liv vil skape stadig flere krisesituasjoner i framtida, lik den vi står overfor i dag: Enten i form av pandemier som korona, eller naturkatastrofer, nye flyktningekriser eller ressursknapphet. Vi ser konturene av slike kriser allerede i dag, med svermene av gresshopper i Øst-Afrika, Arabia og India, eller skogbrannene i Australia i fjor. Stater vil bli nødt til å gjøre sterke inngrep i økonomien og det sivile liv i møte med slike krisesituasjoner. Når krisene står i kø, vil unntakstilstander, fullmakter og tilsidesettelse av vanlige parlamentariske spilleregler sannsynligvis bli vanligere.

Derfor er Solheims observasjon interessant. I møte med en så overmannende situasjon som klimakrisa, vil det etter hvert bli tvingende nødvendig å ty til ekstreme tiltak, men veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Så lenge dagens kapitalistiske system holdes i hevd, og makta er i kapitaleiernes favør, vil disse tiltakene prioritere profitt og kapital framfor menneskeliv.

Les også: Studentene omtales som trassige barn for å be om samme rettigheter som alle andre.

Vi bør derfor følge nøye og fryktsomt med på utviklinga i Norge og ellers i verden de neste månedene. Kanskje ser vi konturene av en framtid der demokratiske spilleregler og friheter, og ikke minst de økonomiske forholdene for arbeidere og fattige, vil komme under stadig sterkere press.

Powered by Labrador CMS