Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Lyset kan være et bilde på livet, men for dyr og insekter kan det bety døden image

Lyset kan være et bilde på livet, men for dyr og insekter kan det bety døden

Gjør lysforurensning at vi får en urban natur som bare består av arter som tåler det ekstra lyset?

Våre liv i nattbelyste byer byr på både trygghet og opplevelser. Dessverre går skinnende lyktestolper og lyse parker på bekostning av økosystemets nattefred. Begrepet lysforurensning er ukjent for mange, men kan forklares med at det er lys på feil sted til feil tid. Mengden lysforurensning er avhengig av faktorer som styrken på det kunstige lyset, samt mengden lys som reflekteres ut i omgivelsene.

Kystens lysproblem

Kontinuerlig lyseksponering har skapt problemer for trekkfugler som trekker i det trygge nattemørket. Forsker Arne Follestad ved Norsk institutt for naturforskning forteller at ved lavt skydekke eller tåke vil trekkfugler trekkes mot og kretse rundt belyste oljeplattformer. Trekkfuglene er ikke i stand til å hvile på sjøen, og blir da et lett bytte for rovfugler og måker. Til dette kommer han med flere tiltak.

– På oljeplattformer er det mulig å snu lysene innover mot plattformen slik at de er mindre synlige for trekkfuglene. Når de begynner å kretse rundt plattformen, kan man skru av lysene i noen minutter. Da vil flokkene løse seg opp og trekke videre.

Noe annet som er viktig å merke seg er at fugler utsatt for lysforurensning vil starte både fuglesang og hekketid tidligere. Dette kan bli et problem fordi mange fuglearter er avhengig å ha en hekketid som samsvarer med insektsesongen. Dersom fuglene bommer på tidspunktet larvene klekkes, kan det bli matmangel, og lede til at avkommet ikke overlever.

Samtidig er det fugler som drar nytte av belyste omgivelser. Vandrefalken i Bergen jakter byduer både natt og dag, og økt belysning leder til at vadere lettere kan finne mat ved stranda.

Fikk du med deg? Bygger 318 nye studentboliger i Trondheim.

Mister mørkets trygghet

Flaggermus merker også konsekvensene av lysforurensning. Stipendiat Rune Sørås ved Institutt for biologi ved NTNU forteller:

– Det er observert at dersom man belyser låver eller kirkebygg, vil færre flaggermus ønske å oppholde seg der.

Videre vil arter som skog- eller skjeggflaggermus foretrekke å jakte i mørke skoger. Derfor vil disse artene ha vanskeligheter med å krysse belyste gater eller skogskorridorer. Lysforurensning er også problematisk for amfibier. Frosker kan bli blendet i flere timer av en forbikjørende bil, og er avhengige av godt nattsyn for å kunne jakte samt unngå rovdyr. Blendingen skjer ved at det oppstår en kjemisk endring i fotopigmentene hos frosken.

– Dersom frosken blir blendet to-tre ganger, vil hele natten dens bli ødelagt. Samtidig er det mulig å begrense lysforurensningen ved å bygge skjermer ved bilveier som går langs vann, forteller Follestad.

Les også: All undervisning ved NTNU skjer digitalt ut vårsemesteret

Feil lys forvirrer

Polarisert lys er et problem for insekter. En ordinær lysstråle vil ha elektromagnetiske svingninger vinkelrett på lysets retning. Dersom man lar en blyant være retningen til lyset, vil bølgene bevege seg vinkelrett på blyanten i alle retninger. Hvis man tar et tverrsnitt av blyanten vil dette ligne en stjerne. Polarisert lys vil derimot ha bølger som beveger seg i to dimensjoner, og ha et tverrsnitt som en strek.

[ image ]
Foto: NINA
"OPPSIKTSVEKKENDDE: — Det er skremmende hvor lite som blir gjort med lysforurensing, forteller Arne Follestad."

Det er minst 300 arter av insekter som ser etter polarisert lys for å identifisere vannoverflater. Insektene legger eggene sine under vann, og formerer seg i svermer over vann. Asfalt reflekterer også polarisert lys, som leder til at insektsvermer samler seg over veier, og dermed blir ofre for forbikjørende biler.

Nattsvermere og andre nattinsekter har også problemer med å takle lysforurensning. I naturen har nattsvermere utviklet evnen til å navigere etter månen. Da vil de fly i en gitt vinkel fra månelyset for å finne næringsplanter. Dersom nattsvermeren ser en lyspære, vil den tro at dette er månen og orientere seg etter denne. Resultatet blir da at den kretser rundt lampen til den blir sliten, og ender opp som et lett bytte. Follestad forklarer videre at det er mulige tiltak mot lysforurensning i byer.

– Dersom man har et opplyst gjerde eller en lampe, kan disse skrus av for natten. Videre kan man ha sensorer på lyktestolpene slik at de kun lyser når det går noen forbi.

Hvorfor bry seg om insekter? Irriterende mygg og ekle spyfluer er med på å forme livsgrunnlaget for mange arter av fugl og flaggermus. Både norsk fugl og flaggermus har korte perioder i insektsesongen der det er mulig å formere seg og forberede seg til vinter. Selv Norges mest utbredte flaggermusart, nordflaggermusen, er avhengig av insektsesongen for å overleve.

Flaggermus er tilpasset til å kunne legge på seg lett, slik at de kan tære på fettlagrene om vinteren når de er i vinterdvale. Uten en levekraftig insektbestand vil ikke bare norske flaggermus få store problemer, men hele næringskjeder og økosystemer. Dette leder også til en en mangel på pollinatorer for mange av plantene vi dyrker, og når disse forsvinner, vil store deler av matproduksjonen følge med.

– Dersom en tar vekk en nøkkelart kan hele økosystem rase sammen. Det er viktig å se den samlede effekten av inngrep som lysforurensning, overhøsting, klimaendring og nedbygging av natur. Det er også et spørsmål om lysforurensningen gjør at vi får en urban natur som bare består av arter som tåler det ekstra lyset, avslutter Follestad.

Mer fra UD: – Veldig trist om det blir mindre norsk musikk som følge av korona