Fengselsstudenter – en glemt gruppe

Bak høye murer og stengte porter befinner «Filip» seg. En student som tar en bachelorgrad i økonomi og administrasjon. En student i midten av tjueårene som ikke er så ulik andre studenter i Trondheim.

Cellen til en innsatt i fengselet.
På hybelen: Å studere i fengselet er en ganske ensom affære.

Da «Filip» ble satt i høysikkerhetsfengsel for fem og et halvt år siden, hadde han ikke fullført videregående. I Trondheim fengsel tok han opp resten av fagene fra videregående, og hadde blant annet økonomi som programfag. Interessen for økonomi blusset opp hos «Filip». Med gode karakterer og et sterkt ønske om å ville gå videre til høyere utdanning, begynte skolefengselet prosessen med å hjelpe «Filip» til å begynne på økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen i Trondheim.

«Jeg savner fellesskapet som andre studenter har. Det mangler jeg.» – «Filip»

– Jeg fikk besøk av en veileder fra høyskolen. Der gikk vi gjennom hvordan et studieløp for min del ville se ut, og vi ble enige om at jeg kunne ta bacheloren på dobbelt så lang tid. Slik at det var i samsvar med soningstiden min, forteller han. «Filip» er en del av en økende gruppe i Norge: Innsatte som tar høyere utdanning. Uten skikkelig tilgang på internett og riktig kompetanse, er barrierene for de isolerte fengselsstudentene mange. Til tross for at gruppen øker, er det i dag ingen som offisielt har ansvar for å ivareta den.

Høysikkerhetsfengselet huser over hundre fanger, blant dem befinner økonomistudenten «Filip» seg. «Filip» er en del av en økende gruppe i Norge: Innsatte som tar høyere utdanning.
Trondheim fengsel: Høysikkerhetsfengselet huser over hundre fanger, blant dem befinner økonomistudenten «Filip» seg. «Filip» er en del av en økende gruppe i Norge: Innsatte som tar høyere utdanning.

Stengt internett

I dag har skoleavdelingene ved alle norske fengsler plikt til å gi videregående opplæring, men det er ingen borgerrett å studere på universitet eller høyskole. Hvis innsatte ønsker å ta høyere utdanning er det opp til hver enkelt skole i fengslene å vurdere om de ønsker å bruke ressurser på det. Om skolen i fengselet velger å gjøre det, skal de sammen med utdanningsinstitusjonen og Kriminalomsorgen, så langt det lar seg gjøre sikkerhetsmessig, tilrettelegge best mulig for fengselsstudentene.

«Det er uhyre viktig at innsatte får anledning til å studere. De skal tross alt tilbake til et samfunn som krever utdanning. Samfunnet tjener svært mye på at innsatte får ta en høyere utdanning. Soning er dyrt, og kriminalitet er kostnadskrevende. At innsatte får studere er en vinn–vinn–situasjon, både for den straffedømte og samfunnet.» – Terje Manger, professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Bergen

«Filip» driver for det meste med selvstudie på skoleavdelingens lokaler i fengselet og på cellen sin, og tar eksamen i fengselet. Lærere ved fengselsskolen skriver ut oppgaver, prøver, og forelesninger til ham, og sender oppgavene hans til utdanningsinstitusjonen. Noen ganger kan «Filip» også få permisjon for å delta på obligatorisk oppmøte ved høyskolen.

Fanger i Norge

  • Rundt 11 000 mennesker settes inn i fengsel hvert år, og det er til en hver tid ca 3700 innsatte i norske fengsler.
  • Fengselsstraff innebærer frihetsberøvelse, men man har ellers de samme rettighetene som andre norske borgere.
  • 1. oktober var det telt 3744 innsatte i norske fengsler (varetekt og dom). Av disse sitter 2635 i høysikkerthetsfengsel.

Han er fornøyd med tilretteleggingen, men innrømmer likevel at det er tungvint å være fengselsstudent.

– Mangel på internett er vanskelig, sier han.

Hver gang «Filip» bruker internett, må en lærer følge med på alt han gjør. Noe skoleavdelingen ikke alltid har ressurser til. Internettet i Trondheim fengsel er også strengt regulert, og all kommunikasjon gjennom nettet er stengt.

Dagens studier blir stadig knyttet opp mot IKT, og studiemateriell blir lagt ut på internett. Mye av kontakten mellom student og lærer skjer også gjennom internett, men i et høysikkerhetsfengsel blir det vanskelig, og tilgangen til læringsplattformer er begrenset.

– Det hadde vært fint med mer internett for læringen sin del. Om man bare søker på ordet «skatt» er det blokkert her i fengselet. Jeg har svært begrenset tilgang til internett, og jeg skulle gjerne hatt tilgang hver dag, forteller økonomistudenten.

Ei dame viser innsiden av fengselsparken i Trondheim fengsel

Vinn–vinn—situasjon

I dag får ikke fengselsstudenter studiestøtte fra Lånekassen, og må betale for et studieløp selv. «Filip» er glad for at han har en familie som støtter han i utdanningen sin.
Ingen pengestøtte: I dag får ikke fengselsstudenter studiestøtte fra Lånekassen, og må betale for et studieløp selv. «Filip» er glad for at han har en familie som støtter han i utdanningen sin.

For at straffedømte skal komme tilbake igjen til samfunnet som lovlydige borgere etter et fengselsopphold, er en jobb noe av det viktigste de kan ha for å tilbakeføres i samfunnet. I et arbeidsmarked hvor det stadig kreves høyere utdanning, kan tidligere straffedømte uten utdanning få det tøft. Terje Manger er professor i pedagogisk psykologi ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet flere rapporter og artikler knyttet til temaet fengselsstudenter.


– Det er uhyre viktig at innsatte får anledning til å studere. De skal tross alt tilbake til et samfunn som krever utdanning. Samfunnet tjener svært mye på at innsatte får ta en høyere utdanning. Soning er dyrt, og kriminalitet er kostnadskrevende. At innsatte får studere er en vinn–vinn–situasjon, både for den straffedømte og samfunnet. En utdanning kan få den straffedømte i jobb etter løslatelse, og de som er i jobb betaler skatt. Opplæring i fengsel er et positivt forebyggende tiltak, forteller Manger.

Manger understreker at mangelen på IKT er et stort problem. Ifølge Manger er det også problematisk at innsatte ikke har tilgang til universitetsansatte på samme måte som andre studenter.

– De innsatte burde ha tilgang til undervisning og veiledning når de blant annet skriver bachelor eller master. Det er ikke nok kompetanse i fengslene i dag for de som tar høyere utdanning. Det må være mulig å lage en løsning som er tilpasset studentene i fengsel, mener han.

«Vi har en utfordring med denne gruppen, da de faller mellom flere stoler. Det er ingen som har delegert ansvar for denne gruppen. De innsatte som studerer på høyere utdanning, faller inn på videregående skolen i fengselet, men det er unaturlig at ansatte ved videregående skoler skal ha et ansvar for noen som studerer på høyere utdanning.» – Paal Breivik, seniorrådgiver ved Fylkesmannen i Hordaland

Manger tror trenden med at flere og flere innsatte ønsker å ta en utdanning på høyskole–og universitetsnivå, vil øke de neste årene.

–Utdanningsnivået i samfunnet øker, også blant de som begår lovbrudd. Siden befolkningen blir mer og mer utdannet, vil det i de neste årene komme flere personer i fengsel som allerede har generell studiekompetanse eller deler av en utdanning. Derfor vil det være et sterkt behov for å legge til rette for at de innsatte skal få studere, forteller Manger.

Savner kontakt med professorer

Utfordringer knyttet til finansiering av studier for innsatte

  • Fordi innsatte bor på institusjon, får de ikke studiestøtte fra Lånekassen.
  • Rapporten Fange og student (2009) viser at finansiering utgjør en betydelig barriere for innsatte som ønsker å studere. Fengselsstudentene må for det meste betale alt selv. Hverken fengsel eller fengselsskole dekker studieutgifter.
  • Innsatte får 63,50 kroner i dagpenger, 5 ganger i uken. Det koster å studere. Semesteravgift, studiemateriell, pensumbøker og kompendier som kan være komplisert for innsatte å skaffe seg.
  • I enkelte tilfeller kan NAV støtte en høyere utdanning om de mener det er hensiktsmessig.

Ingen har ansvar

  • Stortingsmelding nr. 27 (04/05) «Enda en vår» sier at fengsel, Aetat (nå NAV) og skole lokalt må finne løsninger som minst mulig skaper unødige hindringer og legge til rette for høyere utdanning. Likevel er det ingen plikt til å gi innsatte tilbud.
  • I dag er det ingen som har det offisielle ansvaret for fengselsstudenter på høyere utdanning. Skoleavdelingene plikter å tilby videregående. Alt over det er opp til hver enkelt fengselsskole og høgskole/universitet. Innsatte har likevel rett på så lik utdanning som resten av befolkningen.
  • Det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Lærerne i fengslene er ansatt ved en nærliggende videregåendeskole som har det faglige og pedagogiske ansvaret for opplæringen, mens opplæringen foregår i fengselet.

Skoleavdelingen ved Trondheim fengsel har i dag bare lærere på grunnskole–og videregåendenivå. I studenttilværelsen har «Filip» kjent på mangelen av kompetansen han trenger for å gjennomføre utdanningen sin.

«Det hadde vært fint med mer internett for læringen sin del. Om man bare søker på ordet «skatt» er det blokkert her i fengselet. Jeg har svært begrenset tilgang til internett, og jeg skulle gjerne hatt tilgang hver dag.» – «Filip»

– Jeg savner fellesskapet som andre studenter har. Det mangler jeg. De har gjerne gruppeøvinger etter en forelesning, og de kan enkelt ta kontakt med studieveiledere. Jeg må for det meste gjøre alt selv. Jeg skulle ønske at jeg fikk mer kontakt med professorer, og jeg savner det å være en del av et studentmiljø, og ha noen å spille med ball. Kanskje jeg får oppleve det når jeg etter hvert kommer på åpen soning, forteller han.

På hverdager fra åtte til tre er «Filip» på skoleavdelingens lokaler, sammen med de andre elevene som tar fag fra videregående eller grunnskole. Mens de har undervisning, jobber han med studiet sitt. «Filip» forteller at tiden på skoleavdelingen er god, men etter klokken tre må han selv studere videre på den seks kvadratmeter lille cellen sin.

– Soningsforholdene gjør det vanskelig å jobbe på rommet mitt. Jeg har hatt det samme rommet i fem og et halvt år, og det er der jeg sover og gjør alt. Det er lite motiverende å gjøre skolearbeid der. Det skal mye til for at jeg setter meg ned og jobber med skolearbeid på rommet, sier han.

«Filip» mener det er mye som kunne vært bedre for fengselsstudenter.

– Kanskje det burde være mer åpent nett, og større sjanse for å delta oftere på skole utenfor. Men situasjonen er som den er, og jeg må bare leve med det. Sånn er det bare. Jeg har valgt å studere i fengsel, selv om det er tungvint. Jeg må holde ut til jeg kommer på åpen soning. Resultatene hadde kanskje vært bedre om jeg studerte utenfor, men jeg må bare få til det beste ut ifra hva jeg har, forteller «Filip», som også ønsker seg videooverførte forelesninger.

Anniken Sund ved Trondheim fengsel mener at regjeringen bør satse på innsatte som tar høyere utdanning. -- Rehabiliteringsprinsippet står sterkt i Kriminalomsorgen, og om dette skal tas på alvor, må det tilrettelegges for høyere utdanning, sier hun.
Bør satses på: Anniken Sund ved Trondheim fengsel mener at regjeringen bør satse på innsatte som tar høyere utdanning. – Rehabiliteringsprinsippet står sterkt i Kriminalomsorgen, og om dette skal tas på alvor, må det tilrettelegges for høyere utdanning, sier hun.

Ønsker klarere retningslinjer

Trondheim fengsel

  • Trondheim fengsel er en enhet med både høyt og lavere sikkerhetsnivå. Fengselet er underlagt Kriminalomsorgen region nord.
  • Fengselet sto ferdig i 1971 og ble bygget etter samme modell som Ullersmo Fengsel.
  • Ved fengselet i Trondheim, som har høyt sikkerhetsnivå, er det ordinær kapasitet på 144 plasser. Høysikkerhetsfengselet ligger i Nermarka(på Tunga) utenfor Trondheim sentrum.
  • Ved Kongensgate avdeling, som har lavere sikkerhetsnivå, er det ordinær kapasitet på 11 plasser, mens det ved Leira avdeling, som også har lavere sikkerhetsnivå, er ordinær kapasitet på 29 plasser.

Fagleder Anniken Sund ved skoleavdelingen i Trondheim fengsel har jobbet med opplæring i fengsel i over ti år og har ansvar for «Filip» og de andre elevene. Hun ser problemene fengselsstudentene opplever, og mener dette er en viktig gruppe å satse på.

–Vårt budsjett skal egentlig gå til elever på videregåendenivå, men vi har valgt å bruke noe av ressursene til de innsatte som ønsker å ta høyere utdanning. Vi legger til rette slik at de får et best mulig studieopplegg i fengsel. Vi får flere som ønsker å ta høyere utdanning, men vi har ingen plikt til å gi dem det, sier Sund.

Blant de mange hindrene fengselsstudentene møter, er Kvalitetsreformen fra 2003 en av de største barrierene. Den plikter blant annet studenter til mer obligatorisk oppmøte og prøver, mer bruk av IKT, og tettere samarbeid med studieveiledere.

– Kvalitetsreformen har vært et hinder for studentene som er isolert her i fengselet. Det er viktig at innsatte får anledning til å studere på høyere utdanning. Men jeg ønsker klarere retningslinjer ovenfra og mer økonomi til dette. Jeg ønsker øremerkede midler til høyere utdanning for de innsatte. Man burde ha en pott som gikk til å kjøpe inn tjenester ved behov. For eksempel ved å leie inn kompetanse fra høyskolen. Dermed kunne man fått kompetansen fra høyskolen inn i fengselet til de som studerer, sier Sund.

Trondheim fengsel hadde åtte selvstudieplasser for innsatte som ønsket å ta en høyere utdanning, men på grunn av for få ressurser måtte skoleavdelingen kutte ned til fire plasser. Norske skolefengsler får rundt 256 millioner kroner, men disse er øremerket til grunnskole– og videregående opplæring. Om fengselsskolene skal bruke ressurser på fengselsstudentene, er det disse pengene de må ta av.

Fordi ingen har ansvar og plikt til å ivareta gruppen innsatte som studerer, sammen med manglende retningslinjer for hvordan fengselsstudentene skal følges opp, er det tilfeldig hvilke innsatte som får ta høyere utdanning. Ofte blir det opp til ildsjeler i skolefengslene og hos utdanningsinstitusjonene som er avgjørende for om innsatte får anledning til å gjennomføre høyere utdanning.


Sund er klar i sin tale, og mener regjeringen bør prioritere denne gruppen.

– Innsatte er en del av befolkningen, og de har også sine behov. Rehabiliteringsprinsippet står sterkt i Kriminalomsorgen, og om dette skal tas på alvor, må det tilrettelegges for høyere utdanning, forteller Sund, som påpeker at høyskolene de samarbeider med er svært velvillige.

– Tydelig at en løsning må på plass

Kvalitetsreformen

  • Tredde i kraft i 2003
  • Den plikter blant annet studenter til mer obligatorisk oppmøte og prøver, mer bruk av IKT og tettere samarbeid med studieveiledere.

Utfordringer knyttet til mangel av IKT-bruk for fengselstudenter

  • Mye av dagens kommunikasjon mellom lærer og student, skjer via digitale verktøy. Noe innsatte ikke har mulighet til å benytte seg av.
  • Innsatte får ikke tilgang til læringsplattformer, og dermed ikke til relevant informasjon om pensum, forelesninger eller endringer i studiet sitt.
  • Et krav til masteravhandlingene er at studentene viser kjennskap til og orientering eksisterende forskning på sitt felt, både nasjonalt og internasjonalt. Denne informasjonen er tilgjengelig på nett, gjennom ulike biblioteksdatabaser (f.eks. Bibsys Ask). Noe som er utfordrende for innsatte som ikke har god nok tilgang til internett.
  • Innsatte får ikke orientert seg om hvilke tilbud som finnes, og hvilke emner de kan velge.
  • Den svært begrensede tilgangen til IKT i fengslene, innebærer en så stor barriere at kvaliteten på studietilbudet blir svært forringet. Dersom skolene ikke tilrettelegger ved at lærerne hjelper de innsatte med å gå inn på relevante Internett-sider, læringsplattformene etc., kan dette i realiteten bety at innsatte blir helt utelukket fra høyere utdanning.

Obligatorisk oppmøte

  • Det koster ressurser å ha betjente med seg på skolen.
  • Permisjon får ikke fangen før han har sonet en tredjedel av straffen sin.
  • Det er vanskelig for fanger å komme seg ut av fengsel for å møte opp. Enkelte studier har altfor mye obligatorisk oppmøte, noe som gjør at fanger ekskluderes fra enkelte studier.

Selv om innsatte ikke har rett på høyere utdanning, har de fremdeles rett på lik utdanning som resten av befolkningen. Det er Kunnskapsdepartementet som har det overordnede ansvaret for all opplæring, også for dem i fengsel. Fylkesmannen i Hordaland har det nasjonale ansvaret for opplæringen i Kriminalomsorgen, men dette gjelder bare opplæringen på grunnskole- og videregåendenivå. Per dags dato er det ingen som offisielt har ansvar for den økende gruppen av fengselsstudenter. Likevel har Fylkesmannen i Hordaland gjort mye arbeid knyttet til dette temaet.

– Vi har en utfordring med denne gruppen, da de faller mellom flere stoler. Det er ingen som har delegert ansvar for denne gruppen. De innsatte som studerer på høyere utdanning, faller inn på videregående skolen i fengselet, men det er unaturlig at ansatte ved videregående skoler skal ha et ansvar for noen som studerer på høyere utdanning, forteller seniorrådgiver Paal Breivik ved Fylkesmannen i Hordaland.

Ifølge Breivik fører den økte etterspørselen for høyere utdanning hos innsatte til et stort press på fengselsskolene.

– Til tross for at de ikke har ansvar for gruppen, havner de på skolefengslenes bord. Det er vanskelig siden de egentlig ikke har ressurser til å følge opp denne gruppen. Dette ser vi, og derfor har vi tatt initiativ til å komme med løsninger. Vi har gjort forskning på dette området, og nå har vi satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med en handlingsplan på tiltak rundt denne problematikken. Den kommer i løpet av høsten, sier han.

Breivik forteller at de har varslet oppover i systemet at dette er en voksende gruppe. Likevel har de ikke sett noen konkrete tiltak eller penger til dette formålet.

– Øremerkede midler hadde vært en konkret og god løsning. Det er jeg svært positiv til, og jeg skulle gjerne ønske at det skjedde, men det er ikke opp til meg å bestemme. Jeg ønsker at denne gruppen blir ivaretatt. Dessuten ønsker jeg at noen får ansvar for denne gruppen. Det er en voksende gruppe, og det er tydelig at en løsning må på plass, forteller Breivik, som også håper at det kan finnes en løsning på balansen mellom sikkerhet og IKT–bruk for fengselsstudentene.

Forsiden av Trondheim fengsel

Sikkerhet foran utdanning

Fengselsinspektør Mona Nygård Larsen sier det er viktig for dem at innsatte skal få studere, men at sikkerhet går foran utdanning.
Sikkerhet først: Fengselsinspektør Mona Nygård Larsen sier det er viktig for dem at innsatte skal få studere, men at sikkerhet går foran utdanning.

Fengselsinspektør Mona Nygård Larsen ved Trondheim fengsel, er enig med Manger om at høyere utdanning er en vinn–vinn–situasjon for samfunnet og den straffedømte. Likevel understreker hun at sikkerhetsmessige hensyn går foran utdanning. Rapporten Fange og student fra 2009 sier at det må satses på IKT for fengselsstudentene. Til tross for problemene fengselsstudentene møter på når de ikke har internett, sier Larsen at det er uaktuelt med mer åpent internett i fengselet.

– Det er problematisk med IKT i fengsel. Vi skal ha full kontroll på all kommunikasjon, også det som foregår på nett. IKT blir bare vanligere og vanligere i studier, og det er en utfordring for studentene, men utdanningsinstitusjonene må tilpasse seg dette. Innsatte vil ikke få mer internett, det er vi veldig strenge på. Man kan gjøre mye kriminalitet gjennom internett, og det skal vi ikke legge til rette for, sier Larsen.

Selv om det ikke er en plikt å tilrettelegge for fengselsstudentene, har likevel Trondheim fengsel strukket seg langt for de innsatte som tar høyere utdanning. De gir blant annet fengselsstudenter pc, uten internettilgang, for å skrive oppgaver. Larsen forklarer at de sier ja til korttidspermisjon for skoleoppmøte, men den innsatte må ha gjort seg fortjent til det.

– Før man får innvilget korttidspermisjon i forbindelse med skole, må man ha sonet en tredjedel av straffen sin. Korttidspermisjonen er lagt opp nøyaktig etter hvor lang tid den innsatte trenger å være på skolen. Vi følger nøye med gjennom at fangen i enkelte tilfeller tar urinprøve når han skal inn og ut av fengselsbygget. Vi må også forvisse oss om at den innsatte faktisk er på skolen. Hvis det blir begått kriminalitet på slike permisjoner stopper alt, og den innsatte får ikke studere mer, forteller Larsen, som understreker at de ennå ikke har hatt episoder hvor innsatte har begått ulovligheter på permisjon.

Tak for permisjon er ti timer i måneden. Siden fengselet på forhånd vet de nøyaktige datoene for når eksamener og prøver foregår, kan de planlegge det slik at den innsatte får brukt disse permisjonstimene til å være på skolen.

Håper på en jobb

Om fem år slippes «Filip» ut av fengsel, og han håper utdanningen hans kan gi ham jobb. Han mener det er noe av det viktigste for ham når han løslates. Likevel er han bekymret for situasjonen sin.

– Jeg har ingenting å falle tilbake på, så jeg håper å komme i jobb etter løslatelse. Jeg er spent på hvordan man søker på en jobb, og om jeg skal være ærlig på at jeg har vært i fengsel eller ikke si noe om det. De som har sittet i fengsel står ikke akkurat først i køen for en jobb. Dessuten er jeg helt uten jobberfaring, siden jeg havnet i fengsel i ung alder. Det er noe jeg tenker mye på, sier han.